Ekspert: Krigen kan eskalere når vi gir stridsvogner – vet ikke hvordan Putin reagerer

Russlands president Vladimir Putin definerer selv hva som er den røde streken for ham, sier Russland-ekspert Julie Wilhelmsen. Foto: Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kreml Pool Photo via AP / NTB Les mer Lukk

Stridsvognene Ukraina får, kan få Vladimir Putin til å eskalere krigen, sier Russland-ekspert. Men Vesten har ikke noe å frykte, mener krigsprofessor.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen sier at vi rett og slett ikke vet hvordan Russland kommer til å reagere, ei heller hva som er Putins røde strek som ikke må krysses. Moskva har reagert sterkt på vestlige donasjoner av stridsvogner til Ukraina, noe som er en eskalering av våpenstøtten.

– Det kan tenkes at Russland bløffer når de nå igjen sier at Russlands «skjebne» er truet og viser til sin atomvåpenmakt, slik Medvedev gjorde denne uken. Tidligere i denne krigen har vi også sett at Kreml har unngått å gjøre dette til en krig mellom Russland og Nato, sier Wilhelmsen til NTB.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

– Dessuten kan det vises til at Russland har tapt på slagmarken hele veien i denne krigen og at vi til og med ser tendenser til at det knaker i forføyningene i Putin-systemet på hjemmebane. I møte med et styrket Ukrainsk forsvar vil kanskje Kreml velge å trekke seg i Ukraina, sier Russland-eksperten.

– Mer sannsynlig med eskalering

Men hun sier det er annet alternativ som er mer sannsynlig.

– Det finnes et mer sannsynlig scenario, som handler om at Kreml velger å eskalere. To faktorer er viktige her. For det første at de vestlige landene har sluttet å oppfordre Kyiv til å ta ordet «forhandling» i sin munn, slik de gjorde i høst, sier Wilhelmsen.

– For det andre at de nå er mindre tvilende til å støtte Ukraina i å ta tilbake de ukrainske områdene som Russland direkte eller indirekte har kontrollert siden 2014, inkludert Krim. Russland definerer et tap av Krim som en eksistensiell trussel, sier hun.

Norge er blant landene som nå gir Leopard-stridsvogner til Ukraina, mens USA gir tungvekteren Abrams. Det er en betydelig eskalering av våpenstøtten.

Hvis Putin svarer på det med å eskalere krigene, kan det ta flere former, sier Nupi-forskeren.

Tror ikke på reaksjon fra «svakt» Russland

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen sier at han ikke tror det kommer russiske motreaksjoner som følge av stridsvognleveransene.

– Grunnen er enkel: Russerne har ikke noe å stille opp med. Kreml har ingen relevante virkemidler som kan brukes for å skremme Vesten til å endre mening, sier Heier til NTB.

Han sier at det sett fra Vesten er klart at Russland ikke har noen motreaksjoner å komme med.

– For elleve måneder inn i krigen ser Vesten bare én ting. Og det er et svakt og sårbart Russland, sier Heier.

– Et land som gjentatte ganger har truet Vesten med atomvåpen, men som aldri har vært i nærheten av å bruke dem. Et Russland som har svart med unnfallenhet hver gang Ukraina har angrepet mål inne i eget territorium. Og som ikke har truet Ukraina med atomvåpen selv om ukrainske styrker frigjorde områder som Russland anser som sine, sier professoren.

Han sier at hvis det kommer russiske svar, kan det være i form av hybrid krigføring.

– Digitale nettverksoperasjoner mot samfunnskritisk infrastruktur eller kanskje subtile påvirkningsoperasjoner mot vestlige sivilsamfunn. Men erfaringen så langt er nedslående: Vesten har ikke endret politikk av den grunn, sier Heier.

– Kan mobilisere

Oberstløytnant Palle Ydstebø, som er sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen, sier at det er mulig stridsvognene fører til en økt russisk mobilisering.

– Men jeg er usikker på hvor stor politisk risiko det er, gitt reaksjonene i Russland under forrige runde. Det er også stor usikkerhet knyttet til om Russland har tilgjengelig materiell til å utruste soldatene og om de har nok gode offiserer til å sette opp større forband, sier Ydstebø til NTB.

– Det vil uansett ta måneder og kanskje nærmere et år å nå en så god standard på disse avdelingene om de skal brukes til noe annet enn kanonføde, slik vi har sett de siste månedene, sier han.

Ydstebø sier at Russland trolig kommer til å fortsette med terrorbombing, men at det ikke gjør annet enn å styrke den ukrainske motstanden og vestlig støtte.

– Historisk har terrorbombing (og annen terror) som oftest virket mot sin hensikt, og sinnet rettet mot terroristene, sier han.

– Truet med atomvåpen lenge

Ydstebø sier at russiske atomvåpen er mest effektive når de brukes til å true med.

– Reaksjonene fra Russland er alltid krasse. De har truet med atomvåpen siden før invasjonen, men vet nok at finnes det noen rød linje i denne krigen, så er det bruk av atomvåpen, sier han.

Han tror ikke Russland kommer til å angripe mål i Nato-land knyttet til våpendonasjonene til Ukraina.

– Russland kan selvsagt gjennomføre sabotasje eller andre fordekte aksjoner mot vestlige mål, men militære angrep mot vestlige mål vi være krigshandlinger, og Russland har knapt kapasitet til å holde i Ukraina, langt mindre til en krig mot Nato, sier Ydstebø.

Terrorbombing og atomtrusselen

– Vi kan komme til å se en fortsatt eller økende «terrorbombing» av den typen vi alt har sett. Russland, ruster opp, mobiliserer flere soldater til krigen og kan gripe enda dypere ned i den militære verktøykassa, sier Wilhelmsen.

– De kan potensielt ty til taktiske atomvåpen, slik det alt har blitt diskutert tidligere i denne krigen. Denne type eskalering vil gjøre dette til en langdryg krig med enorme ukrainske tap, sier hun.

Wilhelmsen sier det er viktig å huske på at det er Russland – og Putin – som selv definerer hva som er den røde streken for Kreml.

– Selv om det da er Russlands ansvar at de eskalerer, er det likevel Ukraina og eventuelt også vi som betaler prisen, sier Nupi-forskeren.