FN: Konflikten i Kongo blir stadig mer brutal

M23-opprørerne støttes av Rwanda og tvangsrekrutterer også barnesoldater, ifølge en ennå ikke publisert rapport fra en gruppe FN-eksperter som AP har fått tilgang til.

Ekspertene har besøkt Rutshuru-området i Nord-Kivu-provinsen der opprørerne de siste månedene har erobret nye områder. Der har de snakket med over 230 kilder.

Støttes av Rwanda

Rett før jul slo FN-ekspertene fast at Kongos naboland Rwanda forsyner M23 med våpen og ammunisjon.

I en over 130 sider lang rapport dokumenterte de også at rwandiske regjeringsstyrker opererer i Øst-Kongo, men Rwanda nekter for begge deler.

Folkemord

Konflikten i Øst-Kongo har pågått i flere tiår, helt siden Rwandas tidligere regjeringshær og hutumilits gjennomførte folkemordet på tutsier og moderate hutuer i 1994.

De skyldige i folkemordet ble drevet over grensa til Kongo av tutsigerilja som rykket inn fra Uganda, ledet av mannen som siden har styrt Rwanda, Paul Kagame.

Rwanda har siden anklaget Kongo for å beskytte hutuene som sto bak folkemordet, mens Kongo har anklaget Rwanda for å støtte opprørere som har kjempet inne Øst-Kongo.

Kaotisk område

Øst-Kongo er et kaotisk og uveisomt område der rundt 120 opprørs- og militsgrupper kjemper om kontroll over mineralrike gruver og andre naturressurser.

M23 dukket opp for ti år siden da de tok kontroll over grensebyen Goma. Navnet henspiller på en fredsavtale som ble inngått 23. mars 2009 som skulle åpne for at opprørerne ble en integrert del av Kongos regjeringshær.

Terroriserer

Avtalen ble ifølge M23 ikke etterlevd fra myndighetenes side, og mot slutten av 2021 grep opprørerne på nytt til våpen.

På brutalt vis har de siden erobret nye områder, terrorisert lokalbefolkningen, voldtatt kvinner og drept folk de anklager for å være spioner for regjeringen.

Noen av ofrene blir skutt, andre blir slått til døde, ifølge rapporten fra FNs eksperter.

Innbyggerne i de M23-kontrollerte områdene er blitt avkrevd skatt, og ved grenseoverganger har folk måttet betale avgift for varer de tok med seg inn og ut av landet.

M23 har ikke svart på APs spørsmål om anklagene som rettes mot dem.

Betydelig forverret

– Sikkerheten og den humanitære situasjonen i de to provinsene Nord-Kivu og Ituri er betydelig forverret, til tross for at det de siste 18 månedene har vært unntakstilstand der, og til tross for militære operasjoner fra Kongos og Ugandas regjeringshær, samt FNs fredsstyrke, heter det i rapporten fra FN-ekspertene.

Som om ikke situasjonen var ille nok fra før, har også opprørere fra Allierte demokratiske styrker (ADF), som antas å ha bånd til den ytterliggående islamistgruppa IS, trappet opp angrepene i området.

Minst 370 mennesker er drept i ADF-angrep siden april, blant annet i Goma-området. Hundrevis av andre er bortført av opprørerne, blant dem mange barn.

Lovet tilbaketrekning

M23 inngikk i november en avtale med Kongos regjering og lovet å trekke sine styrker ut av Kibumba, en landsby utenfor Goma.

Nylig hevdet opprørerne at tilbaketrekkingen var i gang, men dette bestrider innbyggere som sier at M23 fortsatt angriper sivile der.

– De har løyet til verdenssamfunnet om denne tilbaketrekningen, sier Faustin Kamete som bor i Kibumba.

– Truer regionen

Analytikere mener at utenlandsk støtte til opprørerne og opptrappingen truer stabiliteten i hele regionen.

– Kongos militsproblem har i økende grad blitt til en kraftig regional sikkerhetstrussel, sier Trupti Agrawal, senioranalytiker for Øst-Afrika i Economist Intelligence Unit.

Få dager før jul besluttet FNs sikkerhetsråd enstemmig å oppheve restriksjonene på våpensalg til Kongo, en ordning som Kongo har kalt for «urettmessig og nedverdigende».

På samme møte ble mandatet til FN-styrken forlenget med ett år.

Sikkerhetsrådet uttrykte også stor bekymring for den humanitære situasjonen i landet, der hele 27 millioner mennesker har behov for nødhjelp, og tallet på internt fordrevne nærmer seg 6 millioner.

Minst 450.000 er ifølge FN drevet på flukt i Nord-Kivu-provinsen siden februar.