USAs sentralbank senker tempoet i rentehevingene

Onsdagens heving innebærer at tempoet i rentehevingene nå er senket. Styringsrenta er hevet seks ganger tidligere i år, fire av dem såkalte trippelhevinger på 0,75 prosent.

– Vår vurdering er at vi ikke har en restriktiv nok pengepolitikk ennå, sa sentralbanksjef Jerome Powell på en pressekonferanse etter rentebeslutningen, skriver New York Times.

Sentralbanken Federal Reserve, eller Fed, senker også sitt anslag for utviklingen i 2023, men regner ikke med resesjon.

Høyeste rente siden 2007

Etter hevingen ligger styringsrenta i USA i intervallet 4,25 til 4,5 prosent. Det er det høyeste nivået siden 2007. Ved utgangen av 2023 antyder banken at rentenivået kan være på 5 til 5,25 prosent.

Det er et noe høyere nivå enn enkelte økonomer har regnet med. Mange hadde ventet at tilstrammingen ville være over etter nok en økning på 0,5 prosentpoeng.

Fed ser imidlertid for seg en renteøkning neste år på totalt 0,75 prosentpoeng.

Gode inflasjonstall

Det tar tid før rentehevingenes effekt blir synlig i økonomien, men et positivt tegn er at prisveksten avtok i november. Tall som ble offentliggjort tirsdag, viser en årsinflasjon på 7,1 prosent. Det er lavere enn det analytikerne hadde regnet med. I kategorier som bruktbiler, møbler og leketøy ble det til og med registrert prisfall.

Nyheten om novembertallene ble tatt godt imot i markedet, og Powell kalte dem «kjærkomne» i pressekonferansen onsdag. Fed varsler likevel at kampen mot inflasjonen fortsetter.

– Det trengs betydelig mer bevis før vi kan være sikre på at inflasjonen vil fortsette å gå nedover, sa Powell på en pressekonferanse etter rentebeslutningen.

Topp i juni

Inflasjonen i USA nådde toppen i juni, da årsveksten var på 9,1 prosent.

Banken regner med at den økonomiske veksten i USA vil være på 0,5 prosent neste år. Det er rundt halvparten av det som ble antydet i beregningene i september, og det betyr at landet så vidt unngår resesjon.

– Fed er ikke ferdig. De ser på en langvarig nedgang og en økning i arbeidsledigheten som den eneste måten å dempe inflasjonen helt, sier sjeføkonom Diane Swonk i KPMG.

Hun skriver i et notat at sentralbankens økonomiske prognoser viser at beslutningstakere venter at tap av arbeidsplasser vil følge av de høyere rentene. Fed spår at arbeidsledigheten vil stige til 4,6 prosent ved utgangen av 2023, opp fra 3,7 prosent i dag.

Flere arbeidsledige, lavere lønninger

Flere analytikere har pekt på at sentralbanken vil være avhengig av at arbeidsledigheten øker og at lønningene går ned for å dempe inflasjonen.

Powell har også tidligere sagt at lavere lønnsvekst vil redusere inflasjonspresset.

– Jeg tror ikke at noen vet om vi kommer til å få en lavkonjunktur eller ikke. Jeg skulle bare ønske at det fantes en helt smertefri måte å gjenopprette prisstabilitet. Det er det ikke, sa han i pressekonferansen onsdag.

Lavkonjunktur betyr i dette tilfellet at økonomien fortsatt er i vekst, men at det er mindre aktivitet enn det er mulig å ha. Det fører typisk til økning i arbeidsledigheten.