Hva nå for Ukrainas tidligere pro-russiske områder?
Viktor Medvedtsjuk (t. v.) har i over 20 år vært en nær støttespiller av Russlands president Vladimir Putin (t.h.). Her møttes de to i St. Petersburg i Russland i 2019.Putin skal også være gudfar for Medvedtsjuks datter. Les mer Lukk
«Ironisk nok er regionene som hardest har båret byrden for Russlands invasjon også de som alltid har hatt størst sannsynlighet for å stemme på pro-russiske partier.For bare to år siden vant Viktor Medvedtsjuks pro-russiske parti «Opposisjonsplattformen – For livet» vant de lokale valgene i Zaporizjzja, Mykolaiv, Odesa og Kherson»
Det skriver kommentatoren Konstantin Skorkin, ekspert på østlig ukrainsk politikk ved tenketanken Carnegie Endowment for International Peace, til The Moscow Times.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!
Historisk støtte mot øst
De fire regionene sto i skarp opposisjon til Kyiv-regjeringens ønske om å knyttes tettere EU og Nato. Et flertall både snakker og skriver russisk i stedet for ukrainsk og selv etter annekteringen av Krim-halvøya sto de fast på at halvøya burde innlemmes i den russiske føderasjonen.
Selv da forholdet til Russland surnet ytterligere med trusler om krig i starten av året forsvarte de synet til Kreml. 53 prosent av ukrainere i øst og 45 prosent i sør foretrakk et samarbeid med Russland fremfor EU, ifølge en undersøkelse fra Kyiv International Institute of Sociology (KIIS).
I Luhansk og Kherson ønsket henholdsvis 22 prosent og 11 prosent da å igjen bli en del av Russland. Uker senere rullet russiske stridsvogner og soldater over grensene og inntok både resten av det ikke pro-russisk-okkuperte Luhansk, Kherson, Donetsk, Kharkiv og Zaporizjzja.
Støtten radert
En ny undersøkelse utført i mai viste at pipen hadde fått en annen lyd. Kun fire prosent i øst og én prosent i sør av Ukraina så nå positivt på det invaderende nabolandet i øst. Samtidig gikk støtten for at Ukraina burde søke Nato-medlemskap opp til 69 prosent i øst og 81 prosent i sør, begge deler nesten en dobling fra tallene i februar.
«Dette havet av endring i folkeopinionen gir lite rom for politiske prosjekter basert på ideen om en egen sørøstlig identitet, mens alt Russland-relatert nå er sett på som direkte giftig. Lokale politikere kan enten kaste inn håndkleet eller tilpasse seg», skriver Skorkin.
Han viser til Henadyj Trukhanov, ordføreren i Odesa, som frem til i sommer motsatte seg å fjerne statuen av Katarina den store, den russiske tsarinaen som annekterte området fra Det osmanske riket i 1789. I 1794 grunnla hun den moderne byen der.
Nå har ordføreren snudd og støtter å fjerne monumentet.
Les også: Byer uten strøm i Ukraina etter rakettangrep
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Ironisk nok har russiske raketter i størst grad truffet områder der det før krigen var størst russisk støtte. Den støtten er nå radert, slik som denne utbombede boligblokken i Odesa. Les mer Lukk
Zelenskyj kan utnytte situasjonen
Skorkin mener den russiske misnøyen har gitt president Volodymyr Zelenskyj en unik mulighet til å stramme inn mot opposisjonen.
«Forræderiet utført av noen av landets pro-russiske politikere har gitt myndighetene «carte blanche» (frie tøyler journ.anm), til å slå ned på alle tidligere politiske opposisjonsprosjekter i sørøst», skriver han og peker på at tolv politiske partier har blitt bannlyst, inkludert tidligere nevnte «Opposisjonsplattformen – For livet».
Viktor Medvedtsjuk satt i husarrest men klarte å stikke av etter Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar. I midten av april ble han pågrepet på nytt. Han anklages for forræderi og underslag i Ukraina. Les mer Lukk
Samtidig skal politikere som man visste hadde bånd til Kreml nå ha forsvunnet for vinden. Viktor Medvedtsjuk ble pågrepet og senere utlevert til Russland i en fangeutveksling. Andre ledere av partiet flyktet landet da den russiske invasjonen startet.
«Det russisktalende Ukraina-politiske prosjektet er nå i ruiner. De klarte ikke å formulere et attraktivt alternativ til den Euro-atlantiske tilnærmingen der talsmennene i stedet så til en russisk-lignende autoritær modell. Det skapte kun en assosiasjon med Sovjet-tiden og korrupsjonen som kom i kjølvannet av Sovjetunionens fall», mener Kontantin Skorkin.
Kreml har selv gitt dødsstøtet
Skorkin mener det er Kreml som selv har ødelagt for støtten i nabolandet.
«Det er Kreml selv som har gitt dødsstøtet til de pro-russiske fraksjonene i Ukraina ved å sende krigsmaskineriet løs mot sine historisk lojale regionen og gitt ukrainske myndighetene muligheten til å plukke opp restene – med overveldende offentlig støtte».
Han er overbevist at uavhengig av hvordan krigen ender, vil Russland-støtten i Ukraina aldri komme på samme nivåer som før krigen.
«Ukrainsk nasjonal populisme vil høyst sannsynlig blomstre også sørøst i landet, selv om det vil komme med sin egen regionale variant av russisktalende patriotisme, all den tid den lingvistiske sammensetningen i regionene neppe vil endre seg signifikant over en generasjon. Men det vil ikke lengre være en signifikant grobunn for prorussiske støttespillere. Det tilhører fortiden», avslutter han.