Slik foregår et dansk valg – din guide til 1. november

Valgplakater for enkeltkandidater preget lyktestolper og trær i København foran folketingsvalget i 2019. Danskene kan stemme på kandidat, ikke bare parti. Foto: Lise Åserud / NTB Les mer Lukk

Danmark velger nytt Folketing 1. november. Mange deler av dansk politikk minner veldig om det vi er kjent med i Norge, men det er også store forskjeller.

* I Danmark kan statsministeren utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode. Ofte utskrives valget før fire år er gått, og dette valget foregår altså drøyt tre og et halvt år etter valget i 2019.

* Det velges til sammen 179 representanter til Folketinget (MFere): 175 fra Danmark, to fra Færøyene og to fra Grønland. Færøyene holder i år sitt valg 31. oktober, ettersom 1. november er en sørgedag i øyriket.

* Som i Norge er det mest vanlige i Danmark at det velges en mindretallsregjering av ett eller flere partier, med støtte fra ytterligere ett eller flere partier i Folketinget. Den sittende regjeringen består av Mette Frederiksens parti Socialdemokratiet, og den har en støtteavtale med tre andre partier i Folketinget.

Det danske valgsystemet ligner i stor grad på det norske, med noen viktige forskjeller:

* Danskene kan stemme på person, ikke bare parti – noe man kan i kommunevalg, men ikke stortingsvalg i Norge. De kandidatene som samler flest personstemmer, kalles «stemmeslukere».

* Sperregrensen ligger på 2 prosent, ikke 4 prosent som i Norge. Dette fører til at det ofte er flere partier i Folketinget enn det er på Stortinget, og at det dannes nye partier stadig vekk.

* Valgkamper i Danmark preges av TV-debatter, møter i byene – og valgplakater. Fordi danskene kan stemme på enkeltkandidater, henger de fleste opp enorme mengder plakater på lyktestolper og trær. Disse plakatene må fjernes kort tid etter valget.

Siden 1943 har danskene brukt såkalte partibokstaver for å skjelne mellom partiene. Skal du stemme på Socialdemokratiet, står denne oppført som liste A i stemmeavlukket, for eksempel.

I mediene og i dagligtale brukes andre forkortelser også (S for Socialdemokratiet, f. eks), men på valgnatten kommer mediene kun til å bruke partibokstavene:

* A = Socialdemokratiet (Arbeiderpartiets søsterparti)

* B = Radikale Venstre (Venstres søsterparti, oftest omtalt som «De Radikale»)

* C = Det Konservative Folkeparti (Høyres søsterparti, oftest omtalt som «De Konservative»)

* D = Nye Borgerlige (nasjonalistisk, konservativt parti)

* F = Socialistisk Folkeparti (SVs søsterparti, ofte omtalt som SF)

* I = Liberal Alliance (sterkt markedsliberalistisk parti)

* K = Kristendemokraterne (KrFs søsterparti. Har vært utenfor Folketinget siden 2005)

* M = Moderaterne (sentrumsorientert, borgerlig parti. Stiller i sitt første valg)

* O = Dansk Folkeparti (høyrepopulistisk parti)

* Q = Frie Grønne (venstreorientert miljøparti. Stiller i sitt første valg)

* V = Venstre (liberalt, borgerlig parti)

* Æ = Danmarksdemokraterne (borgerlig parti frontet av tidligere innvandringsminister og Venstre-nestleder Inger Støjberg. Stiller i sitt første valg)

* Ø = Enhedslisten (ligger nærmest Rødt og SV i Norge)

* Å = Alternativet (miljøparti)