Amerikanere mener valget kan bli skjebnesvangert

Både demokrater og republikanere frykter hva som vil skje hvis deres egne kandidater ikke vinner i mellomvalget 8. november.

Valget kommer til å avgjøre om Demokratene beholder flertallet i Kongressens to kamre, Senatet og Representantenes hus. Det kan også endre maktbalansen i delstatene, der det mange steder skal velges nye delstatsforsamlinger og guvernører.

Vanligvis fungerer mellomvalget som en temperaturmåler på hvordan den sittende presidenten har gjort det etter to år ved makten. Men i år er det annerledes. Splittelsen er stor og pessimismen betydelig uansett hva folk stemmer på. Og uansett om de er demokrater eller republikanere, tror mange at valget vil få skjellsettende konsekvenser for hvilken retning landet beveger seg i.

– Dette kan godt komme til å lede landet i den ene eller den andre retningen, sier Graeme Dean, en 40 år gammel engelsklærer fra Collegeville i Pennsylvania.

Han regner seg selv som uavhengig, men det er stort sett demokratene som får hans stemme. I år har han blitt konstant bombardert med politisk reklame preget av giftig retorikk som gjør det lett å tenke på alt som er galt.

Viktigere enn på lenge

Valget i år er viktigere enn på lenge, mener han. Og han er ikke alene. En meningsmåling gjort av Associated Press-NORC Center of Public Affairs Research, viser at 71 prosent av registrerte amerikanske velgere mener framtiden står på spill. Det gjelder både velgere som håper Republikanerne vinner flertallet i Kongressen, og de som håper at Demokratene beholder kontrollen.

Og selv om to tredeler av velgerne har et pessimistisk syn på politikken, mener åtte av ti at det er ytterst eller meget viktig å stemme i år.

Funnene viser at årets mellomvalg holdes i en tid der velgerne er lut lei den politiske situasjonen, men samtidig fast bestemt på å være med på å forme den. Det kan føre til høyere valgoppslutning enn hva som er vanlig i et mellomvalg.

I den politisk splittede delstaten Michigan var det i midten av oktober allerede over 150.000 velgere som hadde forhåndsstemt. Til sammen 1,6 millioner velgere i delstaten har så langt bedt om å få tilsendt stemmesedler som brukes til å forhåndsstemme, noe som er langt mer enn de 1,16 millionene som valgte dette alternativet for fire år siden.

– Biden er nikkedukke

Rick Moore, en 67 år gammel forfatter og musiker i Las Vegas, sier at han er skuffet over Joe Bidens jobb som president. Han mener Biden er den verste nikkedukken i Det hvite hus han har opplevd, og han insisterer på at det ikke bare er fordi han stemmer republikansk.

– Det er viktig for meg at republikanerne har kontroll over så mye som mulig fordi vi kommer ikke til å bli kvitt den demokratiske presidenten med det første, sier han.

Moore er generelt misfornøyd med måten demokratene driver delstatene sine på. Det gjelder ikke minst Steve Sisolak, som er guvernør i Nevada, delstaten der Moore selv bor.

– Demokratene bruker ordet demokrati for få oss alle til å gjøre det de ønsker. Jeg skulle så gjerne sett at stemmen min betød mer, sier Moore.

– Moralsk forfall

Målingen viser også at velgerne i løpet av de siste fire årene er blitt mer negative både når de vurderer landets generelle utvikling og folks rettigheter. 70 prosent sier de er misfornøyde med tingenes tilstand. For fire år siden gjaldt dette 58 prosent.

Shawn Hartlage (41) er kristen, republikaner og hjemmeværende med små barn. Hun synes ikke hennes meninger er godt nok representert i politikken og savner kandidater som står for det samme som hun selv. Den nåværende retningen er «fryktelig», fastslår hun, både når det gjelder inflasjonen og «det moralske forfallet».

Likevel mener hun det er viktig å stemme.

– Jeg er redd for mine barns framtid. Man vil alltid gi videre noe som er bedre enn det man selv hadde, men det går definitivt ikke i den retningen, sier Hartlage, som bor i Washington Township i delstaten Ohio.

Abort og helse

Teanne Townsend (28) fra Redford i Michigan er enig i at det går bakover. Men hun er ikke bekymret for de samme sakene. For henne er det individets rettigheter som er truet, både når det gjelder abort, helse og politivold.

– Vi har minimal framgang når det gjelder rettigheter på mange områder, spesielt for minoriteter. De har ikke de samme rettighetene som de fra andre raser og kulturer, sier Townsend, som selv er afroamerikaner, demokrat og spesialist på barnehelse.

I år vil hun stemme for å sikre retten til abort i delstaten Michigan. Her legges det fram et eget abortforslag om å gjøre denne retten til en del av delstatens forfatning.

– Jeg føler det står mye på spill, sier Townsend, som både er optimistisk og nervøs for resultatet.

Ulike profiler

Partiene scorer også ulikt når det gjelder hvilke saker velgerne mener de er best til å håndtere. De fleste har tillit til Republikanernes økonomihåndtering (39 prosent mot 29 prosent), samt kriminalitet (38 prosent mot 23 prosent). Partiet ligger også litt foran Demokratene når det gjelder innvandring (38 prosent mot 33 prosent).

Demokratene anses som bedre til å håndtere abortpolitikken (45 prosent mot 22 prosent), helse og omsorg (42 prosent mot 25 prosent) og valglover (39 prosent mot 29 prosent)

Tross usikkerhet om valgutfallet har engelsklæreren Graeme Dean tro på at det amerikanske systemet innebærer at folkets vilje blir fulgt.

– Jeg tror det er viktig at politikerne våre representerer det som et flertall av folket ønsker. Det er hva vi hevder vi gjør i dette landet, og det er dette som bør skje. Jeg har håp, sier han.