Lula i solid ledelse før valg i Brasil

Mandag ble det offentliggjort en måling som viste at Lula (76) hadde klatret enda 1 prosentpoeng opp på målingene og at 48 prosent av de spurte oppgir at de vil stemme på ham i den første valgomgangen 2. oktober, skriver Reuters.

I den samme målingen oppgir 31 prosent at de vil stemme på den sittende presidenten Jair Bolsonaro (67) på ytre høyre, lik andel som i tilsvarende måling en uke tidligere.

Apparatet rundt Bolsonaro har allerede begynt jobben med å undergrave betydningen av de lite oppløftende meningsmålingene. Kommunikasjonsminister Fábio Faria har gitt uttrykk for at han mener Brasils største meningsmålingsinstitutter favoriserer venstresiden framfor den sittende presidenten.

– Nå har vi fått nok av disse absurde meningsmålingene. Sannhetens øyeblikk vil komme, sa Faria etter målingen i forrige uke, skriver Financial Times.

– Unormalt

En kandidat må få 50 prosent av stemmene for at presidentvalget skal kunne avgjøres i første valgomgang. Målingen har en feilmargin på 1 til 2 prosentpoeng, og analytikere mener det er sannsynlig at det blir en andre valgomgang 30. oktober.

I en mulig andre valgomgang er det anslått at Lula vil få en oppslutning på 54 prosent, mot 35 for Bolsonaro.

Det er under to uker siden Bolsonaro selv uttalte at han regner med å vinne første valgomgang, dersom «ikke noe unormalt vil inntreffe». Han har også uttalt at befolkningen i Brasil ønsker at hans regjering skal fortsette og at meningsmålingene er «verdiløse».

Nå øker bekymringen for at Bolsonaro vil bestride et nederlag og hevde at valgresultatet har blitt utsatt for juks dersom presidenten ikke går seirende ut over Lula.

Mange er sultne

Mens Bolsonaro har størst oppslutning blant de rike og blant evangelisk kristne, er Lola den mest populære kandidaten blant dem med lavere inntekter, skriver The Economist. Det er utbredt misnøye med hvordan Bolsonaro håndterte koronapandemien, med landets inflasjon og høye arbeidsledighet.

Etter Russlands invasjon av Ukraina, spratt prisene på matvarer i været over hele verden. Selv om prisene har falt noe igjen de siste månedene, viser tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) at prisene i juli var 44 prosent høyere enn i 2020.

I Brasil var prisen på bønner, en basisvare for landets innbyggere, 23 prosent høyere i august enn samme måned i 2021. Landet står for 10 prosent av verdens matvareproduksjon, og er blant verdens største innen kjøtt, soyabønner, appelsinjuice og mais.

Likevel sliter stadig flere av innbyggerne med å ha råd til å skaffe seg det daglige brød. Ifølge forskningsnettverket Penssan har andelen brasilianere som ikke har penger til å kjøpe tilstrekkelig mat, økt fra 19 millioner i slutten av 2020, til 33 millioner mennesker i 2022, skriver Washington Post.

Hva med regnskogen?

For omverdenen kan valget i Brasil ha betydning for hva som vil skje med regnskogen i Amazonas. Den årlige avskogingen har økt kraftig etter at høyrepopulisten Bolsonaro overtok som president i 2019.

Med støtte fra mektige næringsinteresser har han nedprioritert miljøvern og i stedet sagt at han vil satse på jordbruk og næring i regnskogen. Bønder som hogger eller tenner på skog for å rydde mer land til kvegdrift og andre typer jordbruk, står for mye av avskogingen.

I hele fjor ble det registrert 75.090 branner i den brasilianske delen av Amazonas-regnskogen. Med satellittovervåking er det påvist 75.592 branner til nå i år.

Lula da Silva har en annen miljøpolitikk enn Bolsonaro, men han må fremdeles slåss mot mektige lobbygrupper fra jord- og skogbruket dersom han skulle vinne valget.

Fikk dommer opphevet

Brasil har hatt en lang og smertefull historie som militærdiktatur. Først i 1988 fikk landet en ny grunnlov som markerte overgangen fra militærdiktatur til demokrati.

Lula var president i Brasil fra 2003 til 2010. I hans regjeringstid gikk Brasil gjennom en økonomisk oppgangsperiode, og han regnes som en av landets mest populære presidenter.

Hans ettermæle ble imidlertid falmet av at han ble dømt for flere tilfeller av korrupsjon. I ettertid slo imidlertid landets Høyesterett fast at dommeren var partisk, og opphevet derfor dommene.

Jair Bolsonaro har på sin side nylig uttalt til nyhetsbyrået AFP at han vil trekke seg fra politikken og gå av med pensjon dersom han taper valget.

– I min alder har jeg ingenting igjen å gjøre her på jorda hvis min reise i politikken tar slutt 31. desember, sier den 67 år gamle mannen.