Enrico Letta: En politisk tungvekter slår tilbake

– Jeg innrømmer det. Jeg opplever ingen mangel på følelser, skrev Enrico Letta på Twitter i 2021, sju år etter at han måtte gå av som Italias statsminister etter mistillit i eget parti.

I fjor vår klatret Letta til topps igjen i Det demokratiske parti (Partito Democratico, PD). PD manglet en leder, og veteranene pekte på Letta, som sa seg villig til å flytte hjem fra Paris og ta over roret.

Nå har partiet gitt ham en formidabel oppgave: slå ut favoritten Giorgia Meloni fra ytre høyre-partiet Italias Brødre (Fratelli d'Italia, FDI) og vinne parlamentsvalget søndag.

Ligger langt bak

Det ser ikke lyst ut for Letta. På de siste meningsmålingene har Meloni og hennes høyrepopulistiske trio en klar ledelse med 46 prosent oppslutning. Den PD-ledede venstreside-koalisjonen ligger på sin side an til å få 28,5 prosent av stemmene.

Letta har advart om at en seier til høyresiden vil utgjøre en trussel mot demokratiet i Europa og Italias rolle i det internasjonale samfunnet, inkludert i EU og Nato.

– Italia løper en stor risiko ved å legge sin skjebne i hendene på venner av Trump og Putin, sa Letta nylig i et intervju med nyhetsbyrået AFP, med henvisning til Melonis beundring for tidligere president Donald Trump, og Matteo Salvinis og Silvio Berlusconis historiske bånd til den russiske presidenten Vladimir Putin.

EU-forsvarer

Selv er Letta en varm forsvarer av EU. Han har vært innvalgt i EU-parlamentet og knyttet i sin tid tette bånd til andre europeiske ledere, som Tysklands Angela Merkel og Frankrikes François Hollande.

Letta ble født i Pisa i Italia i 1966, men tilbrakte mye av barndommen i EU-byen Strasbourg i Frankrike. Han utdannet seg til statsviter og jobbet noen år som professor, før politikken tok ham.

Letta begynte sin politiske karriere i to kristendemokratiske partier, før han i 2007 var med og stiftet sentrum-venstre-partiet Det demokratiske parti. Da hadde han allerede tre ministerposter på CV-en – den første fikk han i en alder av 32 år, som den yngste ministeren i en regjering siden krigen.

Felt av partifelle

Letta steg raskt i gradene i PD og ble etter to år valgt inn i partiledelsen. Karrieren skjøt for alvor fart etter parlamentsvalget i 2013, der ingen av de politiske blokkene fikk flertall. Letta klarte likevel å stable på beina en storkoalisjon med seg selv i spissen.

Letta er blitt beskrevet som en kompromissbygger og flink forhandler, noe han trolig fikk bruk for da Berlusconi trakk sin støtte til Lettas regjering. Den gang klarte Letta å overbevise nok av Berlusconis meningsfeller til at regjeringen overlevde.

Men han fikk bare ti måneder i sjefsstolen. I 2014 ble han utfordret av partifelle og PD-leder Matteo Renzi, og maktkampen endte med at Letta ble møtt med mistillit i eget parti. 14. februar det året leverte han sin avskjedssøknad.

Etter nederlaget trakk Letta seg ut av politikken og takket ja til en stilling som professor ved eliteuniversitet Sciences Po i Paris, hvor han ble værende fram til han ble kalt tilbake til PD i 2021.

Står svakere

Letta kjemper i motbakke når han søndag skal forsøke slå Meloni. Italias valgsystem belønner politiske allianser, og Meloni har lyktes med å bringe tre partier på høyre fløy sammen.

Letta har ikke klart å samle sentrumspartiene til en koalisjon og har også nektet å samarbeide med Femstjernersbevegelsen, som bidro til å felle Mario Draghis koalisjonsregjering i sommer.

Alliansen Letta nå leder, har ingen felles politisk plattform, men PD har blant annet lovet å innføre minstelønn, kutte skattene for alle med middels og lav inntekt, samt satse på fornybar energi.

Melonis trio har på sin side lovet brede skattekutt, billigere energi og reforhandlinger med EU, skriver The Guardian.