Det var en viktig forskjell mellom hjernen til neandertalere og moderne mennesker

Moderne mennesker og neandertalere hadde omtrent like stor hjerne. Men det var likevel forskjeller, ifølge en ny studie. (Bilde: hairymuseummatt, DrMikeBaxter, Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0) Les mer Lukk

– Vi tror dette er det første gode beviset på at moderne mennesker var kognitivt bedre enn neandertalere, sier forsker.

Da det moderne mennesket kom til Europa, var det allerede neandertalere der. Vi vet ikke hva som skjedde, men noen tusen år senere hadde neandertalere dødd ut.

Kanskje de ble utkonkurrert av den nyinnflyttede mennesketypen. Var det fordi moderne mennesker var smartere?

Forskere har lenge lurt på hvor godt utviklet neandertalerne var når det kommer til problemløsing, tenkning, resonnering, språk, hukommelse og oppmerksomet. Altså det som kalles kognitive evner.

Hvor like oss var de?

Det har vært vanlig å fremstille neandertalere som primitive og dumme huleboere. Dette bildet har blitt utfordret.

Neandertalere overlevde i tøffe forhold i Europa under istiden og laget avanserte redskaper. De kan ha tent bål ,og det finnes noen eksempler på bergkunst som ser ut til å være laget av neandertalere. De hadde også visse forutsetninger på plass for å kunne snakke.

Det er også omdiskuterte bevis for at noen neandertalere begravet sine nærmeste.

Neandertalere hadde omtrent like stor hjerne som moderne mennesker. Men det var sannsynligvis forskjeller likevel, ifølge en studie fra 2018. Blant annet ser det ut til at lillehjernen hos neandertalere var mindre.

Nå har forskere avdekket en ny forskjell mellom hjernen vår og neandertaler-hjernen.

En enkel mutasjon i et gen ser ut til å gjøre at vi produserer flere hjerneceller i pannelappen, et hjerneområde som er viktig for avansert tenkning.

Var kanskje bedre til å tenke

Funnet kan tyde på at det moderne mennesket hadde en fordel overfor neandertalere.

– Det å lage flere nevroner danner grunnlaget for høyere kognitiv funksjon, sier Wieland Huttner, som ledet studien ved Max-Planck-Institute of Molecular Cell Biology and Genetics til The Guardian.

– Vi tror dette er det første gode beviset på at moderne mennesker var kognitivt bedre enn neandertalere.

En mutasjon i et gen

Menneskers DNA inneholder 21.000 gener som koder for proteiner. De fleste er like som hos neandertalere, men det er noen forskjeller.

Forskerne bak den nye studien valgte å se nærmere på et protein som kalles TKTL1.

Proteinet hos mennesker skiller seg fra det hos neandertalere og andre pattedyr med bare en aminosyre.

Mutasjonen i genet hos mennesker oppstod for noen hundre tusen år siden, ifølge The New York Times. Forskerne fattet interesse for genet fordi det er vist å være aktivt under utvikling av hjernen, spesielt i pannelappen.

Satte inn gen i museembryoer

Forskerne gjorde flere eksperimenter for å finne ut hva denne mutasjonen gjør med mennesker.

De satte inn den menneskelige versjonen av genet eller neandertaler-typen i museembryoer.

Det viste seg at museembryoene som hadde fått den menneskelige versjonen, begynte å produsere flere hjerneceller.

Forskere introduserte også den menneskelige versjonen av TKTL1-genet hos ilder. Ilderne produserte også flere hjerneceller og fikk større hjernefolder. Folding gjør at det er plass til mye hjerneceller hos mennesker.

Dyrket mini-hjerner

Forskerne dyrket også mini-hjerner med neandertaler-versjonen av genet. Mini-hjerner er små klumper med celler som organiserer seg på omtrent samme måte som i en hjerne.

Det viste seg at de små neandertaler-aktige hjernene laget færre hjerneceller enn minihjerner med den menneskelige versjonen av genet, skriver The New York Times.

– Har flere nevroner i pannelappen

– Vi fant at med neandertaler-typen av amionosyrer i TKTL1, så ble det produsert færre basale radiale gliaceller enn med den moderne menneskelige typen. Som en konsekvens, ble det da også produsert færre nevroner, sier Anneline Pinson, som deltok i forskningen, i en pressemelding.

– Det viser oss at selv om vi ikke vet hvor mange nevroner neandertaler-hjernen hadde, så kan vi anta at moderne mennesker har flere nevroner i pannelappen, hvor TKTL1-aktiviteten er høyest.

Pannelappen spiller en viktig rolle for personligheten vår. Skade i pannelappen kan gjøre at man helt forandrer personlighet, ifølge en artikkel skrevet av lege Rune Erlandsen hos Lommelegen.

Pannelappen er også viktig for intelligens, aktive handlinger, språk, impulskontroll, hukommelse, forståelse av konsekvenser og mer.

Liten endring gir stor effekt

Det aktuelle genet er noe av det som gjør oss til mennesker, sier Wieland Huttner til The New York Times.

Brigitte Malgrange er nevrobiolog ved University of Liège i Belgia og var ikke med på studien. Hun kaller funnet et gjennombrudd.

– En enkelt aminosyreendring er veldig, veldig viktig og gir opphav til utrolige konsekvenser for hjernen, sier hun til Science.

Laurent Nguyen er hjerneforsker ved samme universitetet, og han er enig. Han sier til The New York Times at det er bemerkelsesverdig at en så liten endring har en så dramatisk effekt på produksjonen av nevroner.

Han tror imidlertid det kan være flere genmutasjoner som gjør hjernen vår annerledes.

– Jeg tror ikke dette er enden på historien, sier han.

Til The Guardian sier Nguyen, som også har skrevet en kommentar i Science om studien, at resultatene ikke gir et endelig bevis for at moderne mennesker var mer intelligente enn neandertalere. Men det viser at det var betydningsfulle forskjeller i hjerneutviklingen.

Referanse:

Anneline Pinson m. fl.: «Human TKTL1 implies greater neurogenesis in frontal neocortex of modern humans than Neanderthals», Science, 9. september 2022.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).