Knapt flertall og vanskelig regjeringskabal etter svensk valg

Etter søndagens valg har flertallet i den svenske Riksdagen vippet fra knappest mulig rødgrønt flertall til et nesten like knapt flertall for de fire høyrepartiene. Moderat-leder Kristersson har 176 mandater i ryggen når han tar fatt på jobben med å danne regjering. De rødgrønne har 173.

– Svakere kan det nesten ikke bli. Det er nesten lottoriksdag, sier Mikael Giljam, som er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet. Begrepet oppsto etter valget i 1973, da de to blokkene fikk 175 mandater hver, noe som førte til at mange avstemninger endte med loddtrekning. I etterkant reduserte man Riksdagen med ett mandat, slik at det ble et oddetall for å unngå at situasjonen oppsto igjen.

– Det er klart at dette er et problem, men det er ikke verre enn det har vært de siste fire årene, sier Giljam om den parlamentariske situasjonen.

– Partiene på venstresiden har fått øve seg i det nye politiske landskapet de siste fire – kanskje til og med de siste åtte – årene. Nå er det høyresidens tur. Men lett blir det ikke.

– Litt bedre margin

Da tellingen gikk mot slutten onsdag, var det ett mandat som byttet plass og økte Kristerssons margin fra ett til tre mandater. Det kan bli viktig, mener statsviter Tommy Möller.

– Om det kommer et mistillitsforslag, er det bedre for regjeringen å ha tre mandater å gå på enn ett. Det gir litt bedre margin, i tilfelle noen stemmer feil, sier Möller, som er professor ved Universitetet i Stockholm.

Han tror likevel ikke den ekstra marginen vil ha så mye å si ved vanlige avstemninger.

Derimot tror han det kan bli vanskelig å samarbeide innad i en ny regjering, et syn Giljam deler.

– Sverigedemokraterna kan true med å stemme på et sosialdemokratisk budsjettforslag dersom de ikke får det som de vil. Liberalerna, eller noen av dem, kan true med å bytte side, påpeker professoren. Liberalerna er det svenske søsterpartiet til norske Venstre.

– Ny dimensjon

Sverigedemokraterna er den største partigruppen på høyresiden og dermed en vesentlig del av Kristerssons parlamentariske grunnlag. Giljam sier partiet har brakt en ny dimensjon inn i det svenske partisystemet, som han beskriver som Europas mest endimensjonale.

– Det er en situasjon vi må venne oss til, og mitt tips i denne vanskelige parlamentariske situasjonen er ikke et samarbeid i midten, sier professoren.

Han mener svenskene står fast i et syn der politikken er delt mellom høyre og venstre, og der Moderaterna og Socialdemokraterna har vært «hverandres hovedfiender i en og samme dimensjon».

Tror på løsning

Giljam tror Kristersson vil klare å få på plass en regjering, men sier Moderaterna risikerer å havne i samme posisjon som Socialdemokraterna endte opp i overfor Vänsterpartiet.

– Etter hvert som perioden skrider fram, kommer kanskje konfliktene mellom alle partiene til syne, sammen med trusler om å stikke kjepper i hjulene.

Fire forsøk

Mandag om halvannen uke velger den nye riksdagen sin leder – talmannen – og dagen etter åpner Riksdagen formelt og starter sitt arbeid. Det er den første anledningen hvor talmannen kan presentere et forslag til ny statsminister. Innen fire dager etter talmannens forslag skal det stemmes.

En ny regjering trenger ikke støtte fra flertallet i riksdagen, men den kan ikke ha flertallet – 175 representanter eller flere – mot seg. Talmannen har fire sjanser til å finne en statsministerkandidat Riksdagen aksepterer. Lykkes ikke det, skrives det ut nyvalg.

Etter det forrige valget i 2018 tok det 134 dager – nesten fire og en halv måned – før en regjering var på plass.

Det raskeste en ny regjering er kommet på plass er etter 25 dager. Det skjedde i 1979, da Thorbjörn Fälldin fra Centerpartiet ble statsminister for andre gang.