Funn av skjelett kan tyde på forhistorisk amputasjon

Arkeologer står i en hule i Øst-Kalimantan på Borneo, Indonesia, der et rundt 31.000 år gammelt menneskeskjelett ble funnet for over et år siden. Granskninger av skjelettet viser nå at personen trolig fikk foten sin amputert – noe som markerer det eldste beviset hittil på en medisinsk amputasjon. Les mer Lukk

Forskere mener at et 31.000 år gammelt skjelett viser tegn på forhistorisk bruk av amputasjon. Medisinsk historie må dermed kanskje skrives om.

Skjelettet av en ung voksen ble funnet i en hule i Indonesia. Det mangler en del av venstre bein og kan dermed være beviset på den eldste, kjente amputasjonen.

Forskere mener at amputasjonen ble utført da personen var barn – og at pasienten levde i mange år etter med sin amputerte fot.

Den forhistoriske operasjonen kan dermed være et bevis på at mennesker gjorde medisinske fremskritt mye tidligere enn man har trodd, heter det i studien som ble offentliggjort i tidsskriftet Nature nylig.

Da en forskergruppe undersøkte en hule på Borneo, var de slett ikke på jakt etter skjeletter. De lette etter bergkunst – denne regnskogregionen er nemlig kjent for å ha noen av den tidligste bergkunsten i verden.

– Men i jakten på kunst kom vi over en grav, forteller arkeolog Tim Maloney ved Griffith University i Australia. Han er leder for studien.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Et skjelett av et menneske, som forskere mener er nærmere 31.000 år gammelt, gir oss det eldste beviset på medisinsk amputasjon. Den forhistoriske «kirurgien» viser at mennesker gjorde medisinske framskritt mye tidligere enn tidligere antatt, ifølge en forskningsstudie offentliggjort i tidsskriftet Nature 7. september. Les mer Lukk

Fant ikke resten av beinet

I graven fant de skjelettet, som altså nesten var intakt. Det manglet bare nedre del av venstre bein. Forskerne fant ikke resten av beinet noe sted i graven, og etter å ha undersøkt beinet, konkluderte de med at foten neppe var mistet i en ulykke – men altså amputert.

– Restene av beinet viste et rent, skrått kutt som var grodd bra, forteller Maloney.

– Det var ingen tegn til infeksjon, noe som kunne forventes dersom et dyr – for eksempel en krokodille – hadde bitt over beinet. Det var heller ingen tegn til et knusende brudd, som man kunne ha fått ved en ulykke.

Personen ser ut til å ha levd i rundt seks til ni år til etter å ha mistet beinet. Den unge voksne døde av ukjent årsak.

– Dette viser at folk på den tiden visste nok om medisin til å utføre operasjonen uten dødelig blodtap eller infeksjon, konkluderer forfatterne.

En skarp stein?

Det rundt 31.000 år gamle skjelettet som ble funnet i en hule på Borneo i Indonesia, kan være det eldste beviset på en gjennomført amputasjon, heter det i en forskningsstudie offentliggjort i tidsskriftet Nature. Les mer Lukk

Forskere vet ikke hva slags verktøy som ble brukt til å amputere foten, eller hvordan infeksjon ble forhindret – men deres teori er at et skarpt steinverktøy ble brukt for å kutte over beinet. De peker dessuten på at det er mange planter i området som har medisinske egenskaper.

Også en sosial side hører til fortellingen. Samfunnet har nemlig i flere år måttet ta vare på personen etter amputasjonen. Terrenget er svært ulendt og ikke lett å bevege seg i med en amputert fot.

– Denne tidlige operasjonen gjør at vi må skrive om historien om menneskets medisinske kunnskap og utvikling, uttalte Maloney på en pressekonferanse nylig.

Før dette funnet i Indonesia var det tidligste eksemplet på amputasjon hos en fransk bonde for 7.000 år siden. Han fikk fjernet en del av armen.

Tidlige helsetjenester

Forskere har tidligere ment at avansert medisinsk praksis først utviklet seg da mennesker slo seg ned i jordbrukssamfunn for rundt 10.000 år siden.

– Denne studien er et nytt bevis på at mennesker begynte å ta vare på hverandres helse langt tidligere i historien, understreker Alecia Schrenk, antropolog ved University of Nevada, Las Vegas. Schrenk var ikke selv involvert i studien.

– Det hadde lenge vært antatt at helsetjenester er en ganske ny «oppfinnelse». Men nyere forskning, som denne studien, viser at forhistoriske folk ikke bare ble overlatt til seg selv når uhellet var ute, skriver hun i en epost.