Hvordan kan Russland utnytte konflikten?

I skyggen av Ukraina-krigen har det på ny begynt å ulme mellom de gamle rivalene Tyrkia og Hellas.

Selv om Nato har måttet forholde seg til konflikten helt siden de begge ble medlem av alliansen i 1952, er ikke den oppblussende konflikten uproblematisk for alliansen. Det er imidlertid veldig godt nytt for Russland.

Tyrkia truet med invasjon

Tyrkia og Hellas har vært erkefiender i flere hundre år. Forverringen den siste tiden skyldes både konflikter om asylsøkere som tar seg til Hellas via Tyrkia, samt uenighet om rettighetene til gassrike områder i Egeerhavet.

Tidligere denne uka kom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan to ganger med uttalelser som tolkes som en invasjonstrussel. Det satte naturligvis den greske regjeringen lite pris på.

Foranledningen til Erdogans utbrudd skal være at han hevder Hellas hadde krenket tyrkisk luftrom, og for at det greske luftvernsystemet S-300 angivelig skal ha låst siktet mot tyrkiske jagerfly over Egeerhavet. Hellas avviser hardnakket at dette har skjedd.

Erdogan sa blant annet at Tyrkia vil gjøre «det som er nødvendig» når tålmodigheten deres tar slutt.

– Fordi å låse siktet på våre jetfly, lover ikke godt, la han til.

Erdogan skal også ha sagt at Tyrkia er klar til «å gå ned der plutselig en natt», et uttrykk han tidligere har brukt når han har truet med en militær intervensjon.

Hellas advarte om risikoen om enda en krig i Europa

Hellas fulgte opp med å skrive et brev til Nato, EU og FNs generalsekretær og ba dem om en formell fordømmelse av Tyrkias aggressive retorikk. Hellas antydet at Europa kunne vente seg en ny krig på kontinentet hvis det ikke ble gjort.

– Ved ikke å gjøre det i tide, eller ved å undervurdere alvoret i saken, risikerer vi igjen å bli vitner til en situasjon som ligner på den som utfolder seg i andre deler av vårt kontinent, skriver Hellas' utenriksminister Nikos Dendias med henvisning til krigen i Ukraina.

– Dette er noe som ingen av oss egentlig ønsker å oppleve, legger han til.

– Nato har rammene til å deeskalere konflikten

Som om Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ikke har nok å tenke på for tiden, må han nå mekle mellom to av sine medlemsland i alliansen. Professor ved Forsvarets høgskole, Katarzyna Zysk, mener historien mellom de to landene spiller en rolle:

– Natos formål er å forsvare territoriell integritet fra et angrep utenfra og er ikke nødvendigvis godt utstyrt til å avgjøre konflikter mellom medlemsland. Men det er ikke første gang man har konflikt mellom Nato-land. Særlig Tyrkia og Hellas har hatt en langvarig konflikt. Nato har dermed en lang historie med å håndtere denne konflikten i Egeerhavet noe som skaper en ramme for å deeskalere konflikten, sier hun.

For å få slutt på denne konfrontasjonen tror hun imidlertid det kan bli nødvendig med et sterkt lederskap, deriblant fra USA.

Russland kan bruke det til sin fordel

Konflikten er derimot ikke helt uproblematisk. Zysk frykter for eksempel at Russland vil bruke den til sin fordel.

– Siden Natos beslutninger er basert på konsensus kan en slik konfrontasjon utnyttes av andre aktører som Russland til å undergrave samholdet og enighet, særlig i lyset av den pågående russiske angrepet på Ukraina.

– Opplever du at Russland prøver å utnytte situasjonen allerede?

– Jeg ser det ikke i tilfellet med Tyrkia akkurat nå, selv om Russland har forsøkt å utnytte Tyrkias flere tvister med vestlige land tidligere.

– På hvilke måter vil Russland prøve å utnytte konflikten?

– På et generelt grunnlag kan jeg si at det er en fare at Russland kan utnytte eksisterende spenninger og konflikter både mellom og innad i Nato-land for å undergrave Vestens solidaritet og fellesfront som jo er fundamentet for Vestens styrke. Derfor har de russiske propagandaprogrammer på TV uttrykt håp om at folk i vestlige land kommer til vende seg imot egne regjeringer, slik at man får politisk kurs mer gunstig for Russland, sier Zysk.

(Saken fortsetter under bildet)

Hun viser blant annet til at Russland har kalt tidligere president Donald Trump for «vår kandidat» og ønsker han tilbake i Det hvite hus.

– Energi og økonomisk krise i Europa kan også være med på å vekke en bred misnøye og aktivisere populister av ulik sort, legger hun til.

Zysk viser så til at Russland kan bruke påvirkningsoperasjoner i Vesten, særlig i forbindelse med valg, for å styrke polarisering og fyre opp under konflikter for å få slutt på sanksjoner og få konsesjoner på bekostning av Ukraina.