Sommer-mysteriet på Krim:

Genistrek fra Ukraina kan ha endret krigens spilleregler

Svart røyk stiger opp etter flere eksplosjoner på Saki-basen på den annekterte Krim-halvøya 9. august. Eksplosjonene ble filmet av russiske turister, som la på sprang for å komme seg i sikkerhet da ferieidyllen ble brutt. Foto: UGC / AP / NTB Les mer Lukk

Idyllen i den russiske frisonen på den annekterte Krim-halvøya er brutt. Eksperter kaller det imponerende og genialt for Ukraina, og ydmykende for Russland.

På halvtårsdagen for Russlands angrepskrig i Ukraina er det fortsatt mye usikkerhet som råder rundt hva som faktisk har skjedd på Krim-halvøya de siste ukene. Russland tok halvøya fra Ukraina i 2014, i det som på mange måter var starten på det som nå er blitt en fullskala krig i Europa.

Men en ting er sikkert: Krim er ikke lenger frisonen Russlands svartehavsflåte kan bruke til å angripe mål i Ukraina, ei heller et ferieparadis for rike russere.

En rekke eksplosjoner, meldinger om nedskutte ukrainske droner og luftvern som skal ha skutt ned ukrainske missiler over øya, har endret bildet drastisk den siste tiden.

Flybase ble angrepet

Mest alvorlig var eksplosjonene på den russiske flybasen Saki, der en rekke jagerfly ble ødelagt. Russerne har sagt eksplosjonene skyldes et uhell, mens ukrainske og vestlige tjenestemenn sier Ukraina sto bak. Alt pakkes inn i et slør av hemmelighet, som kan være del av propagandaen som skal gjøre russiske styrker demotiverte.

Eksperter NTB har snakket med sier at det kan ha blitt benyttet vestlige våpen, eller ukrainske våpen der utviklingen kan ha blitt holdt hemmelig. Det kan også være snakk om spesialoperasjoner, enten med soldater eller sabotører som har infiltrert Krim.

Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø.

– Jeg merker meg at ukrainske meldinger om hendelsene er bevisst tvetydige, noe som nok har til hensikt å påvirke russerne psykologisk, sier Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer på Krigsskolen, til NTB.

– Det betyr at russerne i mindre grad kan bruke Krim som sikkert område for egne operasjoner. Det er også et politisk nederlag for Russland, som etter okkupasjonen og anneksjonen av Krim har hatt en høy politisk profil i området, sier Ydstebø.

Angrep med russiske turister på orkesterplass

Han sier det særlig er angrepet på Saki-basen som påvirker krigen.

– Måten Ukraina angrep Saki-basen på, der russiske sommerturister fikk orkesterplass til angrepet, filmet det og la det ut på alle mulige sosiale medier, er genial når det gjelder å trenge gjennom russisk mediesensur, sier Ydstebø.

– Det at angrepet også fikk titusener av russere til å forlate Krim i all hast var også en viktig politiske gevinst for Ukraina. Disse hendelsene rokker ved russernes tro på hele den russiske «militære spesialoperasjonen», sier han.

Les alt om Ukraina-krigen her

Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, sier at det enten er snakk om en serie uhell eller konturene av en rekke vellykkede ukrainske operasjoner.

– Dersom det er Ukraina som står bak er det imponerende hvilket kampsystem som gradvis er i ferd med å reise seg fra seks måneder med eksistensiell forsvarskamp, sier Heier til NTB.

– Vil øke kampmoralen

Han påpeker at det ligger mye planlegging, trening og detaljert etterretning bak slike operasjoner. I tillegg må Ukraina i så fall ha hatt tilgang på raketter og droner med lenger rekkevidde og mer kraft enn det som så langt har vært kjent.

Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier. Les mer Lukk

– Dersom Ukraina får bedre evne til å angripe Krim vil kampmoralen til egne styrker øke, og Vesten vil se at våpenhjelpen nytter, noe som motiverer til fortsatt leveranser, sier Heier.

Han sier at det også vil binde opp flere russiske styrker som er tiltrengt andre steder i Ukraina, for å slå tilbake ukrainske motoffensiver.

– Ødeleggelse av jagerfly, ammunisjonslagre og militær infrastruktur vil også svekke den russiske kontrollen med Svartehavet og støtten til de russiske styrkene som står med ryggen mot veggen på vestsiden av elven Dnipro i Kherson-regionen, sier Heier.

Ukraina på offensiven

Katarzyna Zysk, som er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie ved Institutt for forsvarsstudier, sier at vi med sikkerhet kan si at Ukraina har vist evne til å operere og angripe bak fiendens linjer. Det vil trolig påvirke Russland, russiske styrker og den russiske befolkningen, sier hun.

Kararzyna Zysk er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Les mer Lukk

– Dette betyr at Russland ikke lenger er den parten som dikterer offensivens forløp og presser Ukraina til å reagere, men initiativet blir nå også i økende grad på Ukrainas side, sier Zysk til NTB.

Hun mener angrepene på Krim og på russiske våpenlagre og logistikklinjer til syvende og sist gjør det vanskeligere for Russland å opprettholde angrepene i Ukraina.

– Dette kan også ytterligere undergrave problemer med moralen blant russiske styrker, og gjøre det vanskeligere for Kreml å kjøre videre det oppkonstruerte suksessnarrativet på hjemmebanen, sier Zysk.

– Ydmykende for Putin

– Det kan være grunnen til at Russland, ifølge amerikanske etterretningskilder, trapper opp for å sette i gang angrep mot Ukrainas sivile mål som infrastruktur og regjeringskvartaler i de kommende dagene, sier hun.

Zysk sier at angrepene er ydmykende for Russland.

– Og for Putin, som jo har presentert seg stolt som den store russiske lederen som tok Krim tilbake. Angrepene avslører ytterligere svakheter i det som ble oppfattet som ett av de mest militariserte grenseregionene i Russland, nærmest utenkelig at disse skulle angripes direkte, sier Zysk.

Hun sier at det er fare for nye angrep på Kyiv, samt angrep på symbolske objekter og personer, for å redde ansiktet til de russiske lederne.

Kan endre maktforholdet i Svartehavet

Ukrainske angrep på Krim vil ha stor betydning for maktforholdet i Svartehavet, understreker Heier.

– Sakte, men sikkert vil dette kunne frata russerne initiativet i kampene og kontrollen langs kysten fordi lagrene med drivstoff, reservedeler og ammunisjon på land utsettes for systematiske anslag, sier han.

Ydstebø påpeker at marinestyrkene må operere med en rimelig grad av kontroll på luftrommet for å forsvare seg.

– Mangler de flystyrker til å gjøre denne jobben, så begrenses operasjonsmulighetene sterkt, sier Ydstebø.

Lars Peder Haga, som er førsteamanuensis ved seksjonen for luftmakt og luftmilitært lederskap på Luftkrigsskolen, sier at flyene på Saki-basen i stor grad er beregnet på å brukes mot overflatemål.

– De russiske luft- og romstyrkene har fortsatt mange fly tilgjengelige som opererer fra Krim. Så selv om det er et merkbart tap, har russerne fortsatt flyressurser i området, sier Haga til NTB.