EU-landene enige om gasskutt

EU-landene er blitt enige om en måte å redusere avhengigheten av russisk gass på i vintermånedene. Et gassanlegg i nærheten av Eiterfeld i Tyskland. Illustrasjonsfoto: Michael Probst / AP / NTB Les mer Lukk

EUs medlemsland har sluttet seg til en plan om frivillig kutt i gassforbruket på 15 prosent fra 1. august.

Planen ble godkjent på et ekstraordinært energiministermøte i Brussel tirsdag.

– EU har i dag tatt et avgjørende skritt for å stå opp mot trusselen om et fullt gasskutt fra Putin, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Luxembourgs energiminister Claude Turmes skriver på Twitter at Ungarn var eneste medlemsland som stemte imot.

Kjernen i planen er et mål om kutt i gassetterspørselen på 15 prosent fra 1. august i år til 31. mars neste år. Dette skal skje gjennom frivillige tiltak. Planen åpner likevel for innføring av bindende sparemål hvis gassmangelen blir akutt.

På vei inn til energiministermøtet understreket visestatsminister Jozef Síkela fra Tsjekkia, som har formannskapet i EUs ministerråd dette halvåret, at det nå er viktig å handle raskt.

– Vinteren kommer, og vi vet ikke hvor kaldt det blir. Men det vi vet med sikkerhet, er at Putin kommer til å fortsette å spille sine skitne spill og misbruke gassforsyningene til å drive med utpressing. Det må vi forberede husholdningene våre og økonomiene våre på.

Enighet

Bakteppet er betydelig uro i EU for energiforsyningene til vinteren og frykt for bortfall av all russisk gass.

I verste fall kan konsekvensen bli stengte industrianlegg og rasjonering av gass til europeiske husholdninger.

Planen har likevel ikke falt i god jord hos alle medlemsland, og den siste tida er det blitt jobbet hardt i kulissene for å nå enighet.

Planen som nå er kommet på plass, innebærer ifølge nyhetsbyrået DPA betydelig mindre strenge regler enn det EU-kommisjonen la opp til i sitt opprinnelige forslag, som ble lagt fram i forrige uke og er behandlet i rekordfart.

Síkela forklarer unntakene med at situasjonen er forskjellig fra land til land. Noen øystater, som Malta og Irland, er helt frakoblet energisystemene i øvrige medlemsland, mens andre land har få sammenkoblinger til resten av kontinentet, deriblant Spania og Portugal på Den iberiske halvøy.

Et annet aspekt er at noen land sliter med å nå målet EU tidligere har vedtatt om å fylle gasslagrene til minst 80 prosent av full kapasitet før vinteren. Andre – deriblant Tsjekkia – allerede har nådd dette målet.

Samlet sett ligger fyllingsgraden i EUs gasslagre i dag på 66 prosent.

Kutt i leveransene

EU-vedtaket kommer dagen etter at den russiske energigiganten Gazprom meldte at leveransene av gass til Tyskland igjen vil bli redusert.

Fra og med onsdag vil leveransene gjennom gassrørledningen Nord Stream 1 bli redusert til 20 prosent av full kapasitet. Da stenges nok en turbin som følge av teknisk vedlikehold, ifølge Gazprom.

Ifølge EUs energikommissær Kadri Simson er det nettopp et slikt scenario EU-kommisjonen har advart mot.

– Gårsdagens kunngjøring fra Gazprom understreker nok en gang at vi må være forberedt på muligheten for kutt i forsyningene fra Russland når som helst, sa Simson ved ankomst til energiministermøtet i Brussel.

– Vi vet at det ikke er noen teknisk grunn til å gjøre dette. Det er et politisk motivert skritt, fastholdt hun.

Avhengighet

Russland har de siste årene stått for om lag 40 prosent av gassleveransene til EU. Det har satt EU, og spesielt Tyskland, i en dyp avhengighet av Russland.

Nå anklages russerne for å strupe leveransene for å ramme europeisk økonomi. Samtidig har EU besluttet å kutte importen av russisk olje og kull for å straffe Russland for Ukraina-krigen.

Estlands økonomiminister Riina Sikkut sa foran tirsdagens energiministermøte at EU nå må sende et klart budskap til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke lar seg utpresse.

– Vi vet at Russland bruker energi som et våpen, og Russland forstår at det blir en vanskelig vinter. Men Europa skal takle dette, sa hun.