Oppsiktsvekkende studie: Krig er viktig for samfunnet

Forskere er stort sett enige om at landbruket har vært hoveddriveren for stadig mer komplekse samfunn. Det har gitt rom for større, landfaste befolkninger og bredere arbeidsinndeling. Mer omstridt har krigens rolle vært.

Nå viser en ny studie at fremveksten av militærteknologi, spesielt kavalerier og jernvåpen, har spådd fremveksten av imperier. Det melder American Association for the Advancement of Science (AAAS)

– Flertallet av arkeologer er nok imot den nye krigføringsteorien vår, forteller Peter Turchin til AAAS. Han er evolusjonsantropolog ved universitet i Connecticut og studiens hovedforfatter.

– Ingen liker denne stygge ideen fordi krigføring åpenbart er en forferdelig ting, og vi liker ikke å tro at det kan ha hatt positive effekter, utdyper han.

Har kartlagt hundrevis av samfunn

Forskning på dette området avhenger av hvordan man måler og definerer sosial kompleksitet. I den nye studien valgte Turchin og kollegene å bruke tre kvantifiserbare variabler.

Den første handlet om størrelsen på befolkningen og territoriet til samfunnet, den andre om hvor avansert hierarkiet var. Den tredje handlet om hvor spesialisert styresmakten var. Forskerne så på alt fra tilstedeværelsen av profesjonelle soldater, prester og byråkrater til juridiske koder og rettssystemer.

Studien lener seg på en globalhistorisk database med informasjon om fire hundre samfunn hele ti tusen år tilbake. Forsknings-gruppen ba ekspertene som jobber ved databasen om å bryte ned aspekter ved livet i fortiden gjennom de forskjellige variablene. For eksempel: Hadde det 12. århundres ayyubidiske sultanat i Sør-Jemen byråkrater på heltid? Ja. Hvor mange mennesker bodde det i Wari-riket i dagens Peru mellom 650 og 999 e.Kr.? Cirka 500.000.

Kartleggingen viser at to faktorer skiller seg ut. Ikke overraskende viser studien at det er en sammenheng mellom jordbruk og sosial kompleksitet. Mer slående er likevel funnene om militær innovasjon. Introduksjonen av krigføring og bruk av jernvåpen fikk samfunn til å slå ut på variablene som kodet for høy kompleksitet.

– Jeg tror de har en overbevisende sak, sier Robert Drennan til AAAS. Han er arkeolog ved universitet i Pittsburgh og var ikke involvert i arbeidet.

Betydningen av kavaleri

Kavaleri, styrker ridende på hest, dukket opp som et spesielt pålitelig tegn på at et samfunn nært forestående kom til å bli et imperium.

I hver eurasiske region Turchin og kollegene undersøkte, dukket megaimperier opp 300 til 400 år etter at kavaleriet dukket opp. Achaemenide-riket, for eksempel, som okkuperte store deler av dagens Iran, skaffet seg både jernvåpen og kavaleri rundt 900 f.Kr. I 500 f.Kr. hadde territoriet deres vokst med tre millioner kvadratkilometer.

– Når et samfunn først tok i bruk overlegne jernvåpen og dannet kavalerier, kunne det beskytte seg mot rivaler eller overvelde dem i krig, forteller Turchin.

Deretter kunne de bygge flere hierarkiske hærer for å kjempe stadig mer komplekse kriger, i følge forskeren. I tillegg kunne de organisere mer stabile regjeringer og administrere rikets ressurser på en bedre måte.

Inkariket er unntaket som bekrefter reglen, bemerker Turchin.

– De trengte verken jern eller hester for å utvikle en massiv befolkning eller komplekst styresett. Inkane hadde imidlertid lamaer, og å brukte dem som transportdyr. Det ga imperiet et konkurransefortrinn i forhold til rivalene, avslutter forskeren med å si.