Sammenligner Ukraina-krigen med vinterkrigen – advarer mot å undervurdere Russland
Finland kjempet hardt mot de sovjetiske styrkene under vinterkrigen, og påførte de store tap. Ikke ulikt slik krigen i Ukraina utvikler seg. Les mer Lukk
Snart fire uker inn i Ukraina-krigen er det flere eksperter og internasjonal etterretning som antyder at Russlands invasjon har stoppet litt opp.
Teoriene om hvorfor er mange, men flere antyder at det ser ut til at Russland ble overrasket over motstanden ukrainerne har vist.
Det hevdes også at moralen blant de russiske soldatene har falt drastisk bare uker inn i krigen. Det skal blant annet skyldes det høye antallet døde russiske soldater og høytstående offiserer i den russiske hæren.
Hvor mange russiske soldater som faktisk er drept er det derimot fortsatt knyttet en del usikkerhet rundt. Det ukrainske forsvaret hevder å ha drept over 14.000 soldater, mens amerikansk etterretning tilsier at antallet er rundt halvparten.
Finland overrasket sovjeterne
Den langsomme fremgangen og de enorme tapene russerne har lidd har reist tvil om styrken og kompetansen til det russiske forsvaret.
Ukraina-krigen har derfor blitt sammenlignet med vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland mellom 1939 og 1940.
(Saken fortsetter under bildet)
De finske styrkene holdt de sovjetiske styrkene tilbake lenge, før Sovjet omgrupperte og omorganiserte seg. Les mer Lukk
Også under den 105 dager lange krigen ble den massive sovjetiske hæren påført store tap, og Finland overrasket sovjeterne med sin motstand.
Forskningsdirektør Michael Kofman, ved Russland-studiene i den ideelle forsknings- og analyseorganisasjonen CNA, sier det er grunn til å være forsiktig med slike sammenligninger, ifølge Business Insider.
I podkasten War on the Rocks sier han blant annet at vinterkrigen førte til troen på at det sovjetiske militæret på enkelte områder var veldige dårlige, og at de hadde ganske lav kampeffektivitet med tanke på hvor mange tropper og materiell de hadde.
Det advarer han mot å gjøre igjen.
Ble overmannet til slutt
Vinterkrigen startet tidlig den 30. november 1939 etter at finnene hadde nektet å gi fra seg grenseterritoriet nær Leningrad og på den måten la sovjetiske tropper bli stasjonert i Finland under andre verdenskrig.
(Saken fortsetter under bildet)
Sovjetunionens stridsvogner i finske skoger. Les mer Lukk
Det skulle i utgangspunktet ikke være noen konkurranse da hele den finske hæren utgjorde rundt 280 000 mann, mens bare sovjeternes Leningrad militærdistrikt alene utgjorde 500 000 mann.
Det sies at sovjetiske planleggere trodde hele operasjonen ville vare i omtrent to uker og utstyrte soldatene sine deretter.
I stedet kjempet finnene hardt i mot, og sovjeterne ble tvunget til å endre taktikk og omorganisere seg.
I februar 1940 gikk sovjeterne inn med en ny offensiv og sikret seg overtaket. Finnene som var i mindretall både i antall tropper og ressurser, måtte innse nederlaget og gå med på forhandlinger.
I fredsavtalen måtte Finland avstå omtrent ti prosent av sitt territorium til sovjeterne.
Advarer mot å gjøre samme feil som Hitler
Sovjetunionen led likevel store tap i krigen, og mistet hele 140.000 soldater i løpet av 105 dager. Til sammenligning mistet 28.000 finske soldater livet på samme tid.
Den dårlige kampeffektiviteten i vinterkrigen kombinert med en tilsvarende dårlig ytelse i den polsk-sovjetiske krigen noen år tidligere, overbeviste Adolf Hitler om at den sovjetiske hæren ikke kunne hamle opp med hans Whermachts – Nazi-Tysklands væpnede styrker.
Før han gikk til angrep mot sovjeterne i juni 1941 skal Hitler ha fortalt sine generaler at det bare var å sparke opp døren så ville hele den råtne strukturen rase sammen.
Men som kjent klarte sovjeterne etter å først ha lidd store tap å samle og omorganisere seg og kjempe helt inn i Berlin med stor hjelp fra sine allierte.
Derfor advarer nå Russland-forsker Kofman om å nok en gang bedømme det russiske militærets evner basert på dets prestasjoner i Ukraina.
– Man bør definitivt ikke ønske å havne der Tyskland endte opp, sier han i podkasten.
Kofman sier han er bekymret for at Vesten kommer til å stå igjen med en anstendig vurdering av alle problemene i det russiske militæret, men samtidig med en feilaktig oppfatning om at det russiske militæret er en «papirtiger».
– Det blir feil å tro at det russiske militæret vil kjempe mot Nato på nøyaktig samme måte som de har prøvd å utføre denne regimeskifteoperasjonen, sier forskeren.