Politisk uro i Thailand kan føre til tidligere valg
Thailands statsminister Prayut Chan-o-cha (t.h) ses her sammen med Malaysias statsminister Ismail Sabri Yaakob under et offisielt møte i Bangkok i februar. Prayut har store politiske problemer på hjemmebane, med en koalisjonsregjering som truer med å falle fra hverandre. Foto: AP / NTB Les mer Lukk
Statsminister Prayut forsøker å holde regjeringskoalisjonen sammen. Men han utfordres på mange fronter.
Prayuts koalisjonsregjering har lenge fått sterk kritikk, blant annet på grunn av sin dårlige håndtering av pandemien. Økonomien i landet ligger dessuten fortsatt i dvale og det er mange underliggende spenninger i samfunnet. Statsministeren utfordres stadig av gateprotester. Demokratitilhengere har siden 2020 krevd hans avgang.
Den ulmende uroen har gitt landets svake opposisjon mer kraft. De argumenterer sterkt for at statsministeren må gå av og har krevd en mistillitsdebatt når parlamentet åpnes igjen i mai.
Visestatsminister Prawit Wongsuwan sier at det kan avholdes nyvalg – etter at Thailand har vært vertskap for toppmøtet for det regionale økonomiske forumet APEC i november – altså flere måneder før Prayuts periode går ut i mars 2023.
Prayut selv har nektet å kommentere en mulig ny valgdato.
Vil komme dårlig ut
Politiske eksperter mener Prayut vil komme dårlig ut ved nyvalg.
– Mange folk i Thailand ønsker nå at general Prayut skal gå, sier professor Thitinan Pongsudhirak ved Bangkoks Chulalongkorn-universitet.
– Økonomien går ikke bra. Befolkningen husker fortsatt godt den dårlige håndteringen av pandemien, sier han.
Det tok lang blant annet lang tid før man fikk vaksiner i landet.
Thailands økonomi har blitt hardt rammet av pandemien. Den vokste med bare 1,6 prosent i fjor etter et fall på 6,2 prosent i 2020 – det verste resultatet siden den asiatiske finanskrisen i 1997.
Paul Chambers, fra Center of ASEAN Community Studies ved Naresuan University i Thailand, mener derfor at jo lenger statsministeren kan klare å utsette et valg, jo bedre vil han komme ut.
– Prayut er svært upopulær i dag, fastslår han.
Koalisjon i oppløsning
Den tidligere hærsjefen tok makten i et kupp i 2014. Etter kuppet ble det skrevet en ny grunnlov, og kupplederen Prayut ble valgt som statsminister i 2019 – etter et svært omdiskutert valg.
I 2019 var Prayuts parti bare det nest største når det gjaldt antall seter i parlamentet, men klarte med hjelp av det militærdominerte senatet å danne en koalisjon.
Men nå knirker det altså kraftig i koalisjonen. I januar ble 20 parlamentsmedlemmer fra hans Palang Pracharat-parti sparket ut etter en intern krangel, og i forrige uke nektet sju ministre fra et av de minste koalisjonspartiene å delta på et regjeringsmøte etter uenighet om Sky Train-bybanen i Bangkok.
En trykkmåler
I disse dager jobber Prayut med å skaffe nok støtte for å overleve mistillitsdebatten som kommer i mai.
Titipol Phakdeewanich, dekan ved Ubon Ratchathani-universitetet, mener imidlertid at regjeringen neppe faller med det første – og at mistillitsdebatten i første omgang kan ses som en trykkmåler for opposisjonen.
Grunnloven, som ble utarbeidet i 2017, gir dessuten de pro-militære partiene fordeler. Demokratiforkjemperne har i lang tid krevd at denne grunnloven må skrives om.
Enn så lenge bare ulmer den politiske misnøyen. Men det har brutt ut kraftige opptøyer i landet før.