Ekspert: – Russland har ikke styrker til å åpne en front til

Det ukrainske politidepartementets pressetjeneste har frigitt dette bildet som skal vise kamphandlinger i det østlige Ukraina torsdag 24. februar 2022. Den døde soldaten, som ligger foran et ødelagt militærkjøretøy, skal tilhøre den russiske hæren. Ifølge ukrainske myndigheter kan så mange som 3.500 russiske soldater være drept, og mange flere skadet. I tillegg skal ukrainske soldater ha skutt ned 14 fly, åtte helikoptre og tilintetgjort 102 stridsvogner, i tillegg til mer enn 530 andre militærkjøretøy. Tallene har ikke blitt bekreftet av uavhengige kilder. (Det ukrainske politidepartementets pressetjeneste via AP) Les mer Lukk

Dersom krigen i Ukraina skulle utvikle seg til en åpen konfrontasjon mellom Russland og Nato, vil det kunne sette det russiske forsvaret i en svært presset situasjon.

Ifølge amerikansk etterretning er store deler av den russiske hæren, flyvåpenet og marinen involvert i den russiske krigføringen mot Ukraina.

Samtidig møter russerne sterk motstand fra de ukrainske styrkene. Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet kan så mange som 4300 russiske soldater være drept, og mange flere skadet. Hundrevis av soldater skal være tatt til fange.

I tillegg skal ukrainske soldater ha skutt ned 14 fly, åtte helikoptre og tilintetgjort 102 stridsvogner, i tillegg til mer enn 530 andre militærkjøretøy.

Tallene har ikke blitt bekreftet av uavhengige kilder. Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at flere russiske soldater er drept og såret under krigshandlinger i Ukraina, men uten å tallfeste tapene.

– Nato ønsker ikke å bli militært involvert

Nå strømmer våpenleveransene fra EU og Nato inn til Ukraina. Spørsmålet er hvorvidt dette kan påvirke krigens gang og føre til krigshandlinger med Nato.

– Nato ønsker ikke å bli militært involvert, og Russland har ikke styrker til å åpne en front til. Det er heller ingen etterretning som tyder på at noe slikt planlegges i Kreml. Eventuelle hendelser ved grenser og slikt vil derfor trolig ikke eskalere.

Det sier seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Karsten Friis, til ABC Nyheter.

Han tviler på at eventuell feilbombing, grensekrenkelser, gjengjeldelse for sanksjoner, bruk av frivillige utenlandske soldater, store sivile tap eller eventuell bruk av kjemiske våpen vil få USA og Nato til å gå inn i direkte konfrontasjon med russerne med det første.

– Når europeiske land sender våpen til Ukraina, vil jo disse forsendelsene kunne komme under angrep når de kommer inn i Ukraina. Putins varsling om å heve beredskapen på de kjernefysiske våpnene er jo et tydelig signal til vesten om at Kreml ikke liker de vestlige reaksjonene, påpeker Friis.

– En slik vakling kan også bli farlig

– Hva kan få en slutt på denne krigen, hvem vil eventuelt «vinne» og hva er risikoen ut i fra dagens kampbilde for en langvarig krig med geriljakrigføring som i Tsjetsjenia, Irak og Afghanistan?

– Jeg frykter en slik langvarig krig med alt det innebærer av menneskelig lidelse. Det er også en reell fare for at regimet i Kreml vil vakle som følge av dette, for de økonomiske, militære og menneskelige kostnadene blir høye også i Russland. En slik vakling kan også bli farlig. En forhandlingsløsning er teoretisk mulig, men jeg har vanskelig for å se hva et kompromiss skulle gå ut på, svarer Karsten Friis.

– Om de bomber Kyiv sønder og sammen, vil motstanden til slutt falle

Han tror Putin og hans våpendragere trolig har kraftig forregnet seg og undervurdert den massive ukrainske motstanden. Måten det ukrainske forsvaret kjemper på, og hvordan de er i stand til å påføre russiske styrker betydelige store tap, gjør inntrykk på drevne forsvarseksperter i flere vestlige land.

– Ukraina biter nok bedre fra seg en Russland hadde planlagt for. Vi får stadige rapporter fra ukrainsk side om russiske tap, men vet lite om ukrainske tap. Selv om Russland har overlegen styrke, kan kampene bli langvarige, mener Nupi-forskeren.

– Er du selv overrasket over ukrainernes motstandskraft og vilje til å stå imot? Hvor lenge kan de holde stand?

– Ja, de har nok overrasket mange, ikke minst Kreml. Men hvor lenge de kan holde stand handler nok dels om hvor harde midler Russland velger å bruke. Om de bomber Kyiv sønder og sammen, slik de gjorde i Groznyj i Tsjetsjenia i sin tid, vil motstanden til slutt falle. Men det vil komme med enorme menneskelige lidelser på kjøpet. Vil russiske soldater være villige til dette mot sitt broderfolk, spør Friis retorisk.

Russlands president Vladimir Putin, forsvarsminister Sergei Shoigu og sjefen for den russiske hærens hovedavdeling for kampforberedelse, Ivan Buvaltsev, er blant de hovedansvarlige for Russlands brutale invasjon og krigføring mot nabolandet Ukraina. Les mer Lukk

– Russland kan bli enda mer avhengige av Kina for å overleve

– Kan nye våpenforsendelser fra Nato-land snu krigens gang, bidra til å presse russerne på defensiven, og gjøre en geriljakrig mer blodig og langvarig?

– Det kan bidra til at prisen blir høyere for de russiske styrkene, men Russland vil nok fortsatt være militært overlegne, svarer Friis.

Han tror den blodige krigen vil få både kortsiktige og langsiktige politiske konsekvenser. I ytterste konsekvens kan det føre til Putins fall. Et annet scenario er at båndene mellom Russland og Kina blir enda sterkere dersom Putin klarer å klamre seg til makten.

– Kreml har lenge ansett at de er i en ikke-militær krig med Vesten. De har hacket, påvirket og forsøkt splitt og hersk mellom og internt i vestlige land. Den vestlige linjen til nå har vært at vi må avskrekke og ha åpenhet for dialog. Men nå har vesten valgt å respondere ved å gjøre som Kreml og gå til en ikke-militær krig mot det russiske maktapparatet. Med mindre noe dramatisk skjer i Moskva, altså at regimet faller, kan Russland med dette bli enda mer avhengige av Kina for å overleve, forklarer Karsten Friis.

– Natos 30 medlemsland ville aldri gått med på et angrep på Russland

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nekter å la seg evakuere fra hovedstaden. Han nekter å overgi seg uten kamp. Nå leder han kampen mot de russiske styrkene fra et hemmelig sted. Foto: Presseavdelingen ved Ukrainas presidentkontor / AP / NTB Les mer Lukk

– Putin har hele tiden sagt at Vesten ikke har respektert russiske sikkerhetsbehov og sikkerhetsinteresser. Er du enig i dette, burde Nato gitt mer i forhandlinger, eventuelt garantere et nøytralt Ukraina og utelukke et fremtidig Nato-medlemskap?

– Nei, Nato er en forsvarsallianse og utgjør ingen trussel overfor Russland. Natos 30 medlemsland ville aldri gått med på et angrep på Russland. Det burde Kreml vite. Ukraina var heller ikke i nærheten av å kunne få NATO-medlemskap nå, så hvorfor dette skjer nå er vanskelig å forstå, svarer Nupi-forskeren.

Han tolker det som har skjedd mer som et resultat av hvordan interne krefter i Kreml responderer, enn hva NATO og Vesten har gjort eller ikke gjort.

– Samtidig er ting man har gjort de siste 10-20 år, som ikke har vært kloke, som å sette opp missilforsvar mot Iran i Europa, eller å love Ukraina og Georgia Nato-medlemskap i 2008. Det siste var unødvendig, ettersom Natos åpne dør-politikk gjelder uansett. Men uansett er det ingenting av dette som legitimerer eller nødvendiggjør denne krigen, understreker Friis.

– Stoltenberg og andre vestlige ledere kunne ikke kompromisse på friheten

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Torstein Bøe / NTB Les mer Lukk

I romjula gikk Norges tidligere Nato-ambassadør, Kai Eide, ut mot Nato-sjef Jens Stoltenberg, og kritiserte ham for å bruke en uheldig retorikk overfor Russland.

– Jeg mener han har vært ganske konfronterende. Jeg synes han bør bruke sine siste måneder til å deeskalere dette her. Ord skaper mistenksomhet, de betyr noe. Begge sider har legitime interesser, og da må vi finne løsninger som reflekterer begge sider, sa Eide til TV 2.

– Hva er ditt inntrykk av Stoltenbergs rolle med tanke på at dialogen har brutt totalt sammen?

– Stoltenberg og andre vestlige ledere kunne ikke kompromisse på friheten til å velge selv. Det handler ikke bare om lands frihet, men om individene som bor der, og deres mulighet til å stemme frem den regjeringen og den politikken de vil. Det er derfor Finlands president var så tydelig. Bare finnene kan bestemme om de vil inn i Nato, og ingen andre, fastholder Nupi-forskeren.

Han viser til NATOs svarbrev til Russland, som ble lekket til media. Her er det kommet fram en lang rekke forslag til forhandlingstema om, som Friis mener kunne bidratt til å berolige eventuelle russisk militære bekymringer, men som Russland viste ingen interesse for.

– Zelenskyj er viktig for å opprettholde moralen

– Hvordan vurderer du Zelenskyjs rolle, og hvilken betydning har han for den ukrainske motstandskampen, dialogen med Russland og Vesten? Er han «rett mann på rett plass», eller det stikk motsatte?

– Han har overrasket positivt tror jeg, og fremstått som den lederen ukrainerne trenger. Han taler jevnlig, sender ut stadige twittermeldinger og flykter ikke. Ukrainerne ser ut til å forberede seg på en lang kamp, og da er han viktig for å opprettholde moralen.

– Hvis Kyiv faller, er da krigen over, og hva vil skje med ukrainernes kampmoral?

– Slik det ser ut nå vil de fortsette motstanden. Det vil bli svært krevende for en russisk okkupasjonsstyrke å beholde makten på sikt. Det er nærmest umulig, svarer seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Karsten Friis.

Amerikanske soldater samles nær en lokal flyplass i Arlamow, sørøst i Polen, nær grensen til Ukraina, mandag 28. februar 2022. (AP Photo/Czarek Sokolowski) Les mer Lukk