Krigen i Ukraina gir fare for økt matmangel i Midtøsten

Regionen er sterkt avhengig av hveteleveranser fra Russland og Ukraina, som er henholdsvis den største og den fjerde største produsenten i verden.

Forstyrrelser i leveransene vil kunne utløse protester og ustabilitet i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge Middle East Institute, som er basert i Washington.

Førte til Bashirs fall

I 2019 ble Sudans president Omar al-Bashir felt i kjølvannet av massedemonstrasjoner utløst av en tredobling av prisen på brød. Etter militærkuppet i fjor virker regimet til å ha tatt grep for å hindre nye slike demonstrasjoner, og et høytstående medlem av det styrende suverenitetsrådet var i Moskva for å drøfte handelsforbindelser da krigen brøt ut torsdag denne uka.

Brød er å regne som en luksusvare for millioner av innbyggere i Jemen, som etter sju år med krig er på randen av hungersnød.

– De fleste har bare råd til basisvarer, og krigen i Ukraina vil bare gjøre ting verre, sier embetsmannen Walid Salah i hovedstaden Sana.

Rekordhøy pris

Den russiske invasjonen brakte prisen på hvete godt over den tidligere rekorden i det europeiske markedet. Torsdag var prisen per tonn 344 euro – nærmere 3.500 kroner.

Russland og Ukraina står for rundt halvparten av kornforsyningene til FNs matvareprogram (WFP), opplyser leder David Beasley. Han sier at krigen får dramatiske følger.

Ifølge WFP er matleveransen til 12,4 millioner mennesker i det krigsherjede Syria usikker. Landet var før borgerkrigen brøt ut i 2011 selvforsynt med hvete, men avlingene har stupt, og landet er nå avhengig av import.

Bare for noen måneder

Ifølge en rapport importerte Syria rundt 1,5 millioner tonn hvete i fjor, i stor grad fra Russland, som regimet i Damaskus er en trofast alliert av.

Syrias hvetelagre fordeles nå for bruk over en periode på to måneder, ifølge styresmaktene.

I nabolandet Libanon vil ikke lagrene rekke så lenge. Landets finanskrise gjør at over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom.

I 2020 ødela den enorme eksplosjonen i Beiruts havn siloer med 45.000 tonn korn. Dette har også vesentlig redusert landets evne til å lagre den viktige matvaren.

Landets lagre, inkludert lasten fra fem ukrainske skip som venter på lossing, vil bare holde til halvannen måned, opplyser Ahmad Hoteit, som representerer hveteimportørene.

Subsidiert mel

I Marokko har myndighetene økt subsidiene til mel med flere milliarder kroner i år, og tollen på hvete er også opphevet.

Gjeldsrammede Tunisia har ikke den muligheten. Lokale medier meldte i desember at skip som ankom landet med hvete, på grunn av manglende betaling ikke losset kornet. Tunisia får 60 prosent av sin hvete fra Ukraina og Russland, ifølge Abdelhalim Gasmi i landbruksdepartementet.

Han forteller at lagrene vil vare fram til juni.

Nabolandet Algerie har forsyninger nok til seks måneder. Landet er den nest største hvetekonsumenten i Afrika.

Aller mest hvete brukes i Egypt, som er Russlands nest største kunde. Til sammen står Russland og Ukraina for 80 prosent av leveransene.

Også til couscous

Egypt har også begynt å handle fra andre land, særlig Romania. Landet, som har over 100 millioner innbyggere, beregner å ha hvete nok til ni måneder, ifølge regjeringstalsperson Nader Saad.

– Vi vil ikke kunne kjøpe til prisen som før krisen, sier han.

Det er et illevarslende tegn for de 70 prosentene av befolkningen som får fem subsidierte brød hver dag. Tilskuddene ble redusert i 2020, og nå vurderer regjeringen å øke fastprisen for å få den nærmere den faktiske kostnaden på brødproduksjon.

Felles for landene i Nord-Afrika er at hvete i stort monn også brukes til å lage couscous.