Det var oktober 2020 og covid-19 hadde herjet i over et halvt år. Et team av forskere ved Rockefeller University i New York gikk i gang med et omfattende prosjekt i håp om å kunne komme SARS-CoV-2 i forkjøpet og forutse hvordan pandemien ville kunne utvikle seg.

Varianter var enn så lenge ikke et utbredt tema blant befolkningen, men forskere var smertelig klare over at viruset ville komme til å mutere, og at det trolig ville bli mer smittsomt på veien.

«Frankenspiken» og et pseudo-virus

Virologene fremstilte en kunstig versjon av covid-19s spikeprotein, som viruset bruker til å trenge inn i menneskeceller. Målet var å utvikle et protein som kunne snike seg forbi alt av antistoffer funnet i blodprøver fra smittede personer.

I løpet av de kommende 12 månedene lekte de rundt med forskjellige kombinasjoner av varianter på spikeproteinets overflate til de fant en kombinasjon av 20 varianter som hadde en utpreget motstandsdyktighet mot immunforsvaret og antistoffene.

For å teste den laboratorie-skapte såkalte «frankenspiken» (Frankenstein + spikeprotein, red.anm) ble den kombinert med det forskerne kaller et pseudo-virus, et virus som konstruert slik at det ikke har nok genetisk materiale til å kunne mutere, noe som ga forskerne muligheten til å leke seg med viruset uten frykt for at det skulle kunne forårsake utbrudd.

(Saken fortsetter under bildet).

– Et tydelig tegn

I første omgang gikk forsøkene som forventet. Når forskere eksponerte det laboratorieskapte viruset for blodprøver fra folk som enten hadde vært smittet, eller hadde fått vaksine, unnslapp viruset antistoffene og forårsaket smitte.

Så skjedde det noe uventet.

Da de testet viruset på blodprøver fra folk som hadde gjennomgått smitte og blitt vaksinert flere måneder senere, var antistoffene i stand til å binde seg til viruset og nøytralisere det totalt.

– Det var helt fantastisk å observere, og var et tydelig tegn på at kroppen responderer annerledes etter naturlig smitte enn det den gjør ved vaksinasjon, sier immunolog Michel Nussenzweig ved Rockefeller University til BBC. Han påpeker likevel at det ikke er en god idé å la seg smitte med vilje, siden man ikke vet hvordan kroppen vil håndtere viruset.

«Superimmunitet»

Funnet forskerne gjorde i 2020 har siden blitt observert flere ganger, hvor man ser at folk som har vært smittet og deretter blitt vaksinert, har større sjanse for å være immune enn folk som kun er vaksinert.

De har hentet blodprøver fra folk det gjelder, og har gitt fenomenet navnet «superimmunitet». I prøvene kan man konstatere skyhøye nivåer av antistoffer som i tillegg har forskjellige egenskaper. De mangfoldige antistoffene er bedre i stand til å identifisere virusets svakhet, til og med hos variantene som har mutert langt vekk fra originalvarianten.

– Tidligere smittede som er vaksinert med mRNA-vaksiner produserer tre ganger så mye antistoffer som folk som kun er fullvaksinert, sier Nussenzweig.

Årsaken til dette ble oppdaget for flere tiår siden, men har vært lite studert. Krigerne heter hukommelsesceller og er en type hvite blodceller som er ansvarlig for immunologisk hukommelse, skriver Store medisinske leksikon. Cellene blir kjent med virus du smittes av, og kjenner fienden igjen dersom den banker på på ny.

(Saken fortsetter under bildet).

Kroppens viktigste krigere

Vi gikk mange tiår uten å vite særlig mye om hukommelsesceller, men vi har sakte men sikkert blitt mer kjent med dem i møte med HIV, ebola og autoimmune sykdommer. Men det er først nå vi begynner å skjønne hvor avgjørende de er i møte med infeksjoner og vaksiner.

Kroppen produserer disse typer celler gjennom hele livet, og kroppen har om lag 10 milliarder av dem til enhver tid. Hver hukommelsescelle inneholder reseptorer som har evnen til å dra kjensel på forskjellige type virus.

Covid-19 har vist oss at folk som har et større mangfold av hukommelsesceller har bedre evne til å unnslippe nye patogener, som for eksempel de nye variantene av covid-19. Mangfoldet avhenger av personens alder, underliggende sykdommer og genetikk.

Jo eldre du blir jo færre hukommelsesceller produserer du, noe som gjør deg mer utsatt for sykdom. I tillegg bruker de lengre tid på å mobilisere til kamp, noe som gir dødelige virus tiden de trenger til å overvelde immunforsvaret og gjøre personen alvorlig syk. Dette er de samme faktorene som gjør unge personer med underliggende sykdommer mer utsatt for covid-19.

Forskernes teori

Forskere mener å ha en forklaring på hvorfor naturlig sykdom fører til bedre respons.

– Når du utsettes for en større infeksjon som sprer seg til lungene, nesen og de øvre luftveiene, så engasjeres hele immunforsvaret. Det starter en kamp mot viruset og alt det medfører, noe som kan forklare hvorfor smittede får et større mangfold av antistoffer enn det man får som følge av en vaksine, sier Nussenzweig.

Nå håper forskerne å kunne modifisere vaksinene slik at de kan forårsake samme superimmuniteten som de ser hos vaksinerte som tidligere har vært smittet. Dersom de lykkes vil det kunne bli det viktigste våpenet i den videre kampen mot covid-19.