Ukrainas Atlantis: Innbyggerne fikk beskjed om å flytte – hvis ikke kom de til å dø
I 1950 var dette området et samfunn, og det hadde det vært i flere hundre år. Få år senere ble alle innbyggerne tvunget på flukt, og i dag bærer stedet navnet «Sovjets Atlantis». Les mer Lukk
Det var på midten av 50-tallet. Ukraina var en del av Sovjetunionen, en supermakt som var svært opptatt av å vise sin industrielle dominans. Sovjet er med tiden blitt kjent for sin «gigantomani», en forkjærlighet for enorme strukturer, og Kremenchuk vannkraftverk var intet unntak. Det ambisiøse prosjektet fikk fatale konsekvenser for en hel landsby, og de overlevende lever fremdeles med traumer fra den nøye planlagte katastrofen.
«Flytt eller død»
– Myndighetene banket på døra med beskjeden «vi skal bygge et vannkraftverk og du må flytte. Dette området vil havne under vann, og flytter du ikke så drukner du», forteller overlevende Andriy Maistrenko til BBC.
Om lag 200 husstander langs den enorme elven Dnieper fikk en særdeles klar og tydelig frist, hvor det sto om livet. De fikk ordre om å pakke sakene og jevne huset sitt med jorda. Det eneste som skulle stå igjen var flat mark. Hele boligområdet og tusenvis av hektar med eldgammel skog ville om kort tid befinne seg under vann.
Ifølge gjenlevende fikk de en fattig forklaring fra myndighetene; «det var nødvendig for Sovjets økonomi». Om lag ett år før katastrofen inntraff fant aktivister veien til landsbyen. De hjalp innbyggerne med rivingen og flyttingen, og sørget for å få alle boliger og innbyggere registrert.
(Saken fortsetter under bildet).
Kraftverket ble nok et symbol på seier for Sovjet. Med seg i dragsuget tok det livet til flere mennesker. Les mer Lukk
Skjebnedato ble skrevet på husveggen
Myndighetene kompenserte innbyggerne for tapet av boligen sin, hvor eiere av gamle hus fikk mer kompensering enn de som hadde nyere hjem. Enkelte av innbyggerne ønsket å ta med seg materiale for å bruke det til å bygge sitt nye hjem på et annet sted. På disse hjemmene ble det skrevet en dato på husveggen, og dersom de ikke forlot innen da ville myndighetene komme med bulldosere og rive boligen. Innbyggerne fikk også tilbud om å hente levningene etter sine kjære opp fra gravplassen. De som ikke ble hentet ville forsvinne under vann.
Da dagen kom var det fremdeles innbyggere som nektet å forlate hjemmene sine, og flere skal ha mistet livet da landsbyen ble slukt av vannmassene. Hvor mange det skal være snakk om vites ikke, da mange av Sovjets hendelser ble holdt hemmelig, men ifølge BBCs funn skal det være snakk om om lag et dusin mennesker.
Byggingen av demningen og kraftverket begynte i 1954, og oktober 1959 ble demningen fylt opp. Ett år senere ble kraftverket innviet, og et område større enn Finnmark lå druknet under vann.
(Saken fortsetter under bildet).
Området er oppkalt etter myten om Atlantis, undervannsbyen i Platos fortellinger. Bildet viser undervannsbyen Baiae utenfor kysten av Italia. Les mer Lukk
«Sovjets Atlantis»
I dag er området kjent som «Sovjets Atlantis», etter den greske filosofens Platos beretninger om den forsvunnede undervannsbyen Atlantis. Gjenlevende og barn av innbyggere bærer fremdeles på frykt etter hendelsen på 50-tallet.
– Hvis noen banket på døra nå og ba meg rive alt og flytte, så hadde jeg rett og slett ikke klart det, sier Svitlana Sliusarenko, datter av en tidligere innbygger i «Sovjets Atlantis».
Innvielsen ble feiret med storslått seremoni og markedsført som «Sovjets seier over naturen». Samtidig hadde de tidligere innbyggerne slått seg sammen og begynt å danne et nytt samfunn. De få gjenlevende og etterkommerne deres holder en årlig markering for livene som gikk tapt da demningen ble fylt for over 60 år siden.
Video: «Los Angeles’ Atlantis» forsvant i 1929 – ruinene krever fortsatt liv:
Your browser doesn't support HTML5 video.