Øst-Europa har nølt med smittetiltak tross høy smitte

En kafémedarbeider i Bucuresti med munnbind. Romania er blant de hardest rammede landene i Europa under den nye smittebølgen. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB Les mer Lukk

I flere østeuropeiske land har politikerne ventet svært lenge med å innføre smittetiltak selv om koronaviruset har krevd mange liv og vaksinasjonsgraden er lav.

Nylig måtte det største sykehuset i Romanias hovedstad Bucuresti konstatere at likhuset var fullt. I Bulgaria har legene innstilt planlagte operasjoner fordi alle ressurser trengs til covid-19-pasientene. Og i Serbias hovedstad Beograd jobbes det en ekstra dag på byens kirkegårder for at likene ikke skal hope seg opp.

I over to måneder har en standhaftig smittebølge rast gjennom en rekke land i Øst- og Sentral-Europa, der vaksinasjonsgraden er langt lavere enn andre steder i Europa, og der nye smitteverntiltak har latt vente på seg.

Både helsearbeidere og eksperter har tryglet politikerne om en mer håndfast håndtering, men i ukevis har politikerne latt viruset herje uten nedstenginger og munnbindpåbud. Først den siste tiden har flere land også øst på kontinentet fått på plass smittevernrestriksjoner.

Festet lit til vaksinene

– Jeg tror ikke på tiltak. Jeg tror ikke på de samme tiltakene som fantes før vaksinene. For hva er da meningen med vaksiner? sa Serbias statsminister Ana Brnabic i oktober.

Uttalelsen kom samtidig som landet registrerte noen av de høyeste koronarelaterte dødstallene per dag siden pandemien startet.

Tidlig i november erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at Europa igjen var koronapandemiens episenter.

– Smitteøkningen som pågår i de 53 landene i Europa, gjør oss dypt bekymret. Fortsetter smitten i samme tempo som nå, kan ytterligere en halv million koronasmittede personer være døde innen februar, sa WHOs Europa-direktør Hans Kluge.

Høye dødstall

Også i vest opplever en rekke land en kraftig smitteøkning, noe som har ført til nye nedstenginger i land som Nederland og Østerrike, samt krav om koronapass både på arbeidsplasser og offentlige arrangementer i Belgia og Italia.

Men det er landene i øst som troner øverst på dødsstatistikken. I Romania, Bulgaria og landene på Balkan er det den siste tiden registrert noen av de høyeste dødstallene sett i forhold til befolkningstallet, ifølge WHO.

Eksperter mener at utviklingen skyldes både rotete vaksinasjonskampanjer og underfinansierte og dårlig styrte helsetilbud. Mens politikerne har nølt, har smitten tatt seg kraftig opp. I noen av landene har tiltakene så smått begynt å komme, men ifølge leger har det tatt for lang tid, og de mener at det fortsatt må sterkere lut til.

Noe av grunnen til sendrektigheten kan være at flere land skal avholde valg om få måneder, noe som kan ha gjort politikerne usikre på hva de skal gjøre for å bli mest mulig populære blant velgerne.

De har vært redde for at vaksinetvang og nedstenginger ville gjøre dem upopulære og mindre valgbare.

Vant til autoritære vedtak

Flere av landene var tidligere styrt av kommunistregimer som ikke nølte med å innføre obligatoriske vaksinasjoner, men slike autoritære grep ser ut til å sitte langt inne i dag.

Samtidig har politikernes vegring forsterket mistilliten til landenes helsesystemer, der korrupsjon er utbredt. I tillegg har desinformasjon om vaksinene spredt seg i befolkningen som følge av en mer generell mistro til myndighetene.

I Bulgaria og Romania er henholdsvis 23 og 35 prosent av befolkningen fullvaksinert. I Bosnia-Hercegovina gjelder det kun 21 prosent.

Dermed har den nye smittebølgen fått herje fritt i flere uker mens et flertall av befolkningen er uten beskyttelse mot alvorlig covid-19.

Maktskifte

På Bucurestis største sykehus ligger døde koronapasienter på rad og rekke i en korridor fordi det ikke er plass på likhuset. Deler av et venterom er omgjort til et akuttmottak ved hjelp av et plastforheng.

Octavian Jurma, som er ekspert på helsestatistikk i Romania, beskriver hjemlandet som et lærebokeksempel på «de tragiske konsekvensene» av et maktskifte midt i pandemien. I begynnelsen av oktober ble regjeringen felt av et mistillitsforslag. Dermed måtte en ny statsminister overta styringen.

For to uker ble det omsider besluttet at personer uten koronapass måtte holde seg hjemme mellom klokka 10 og 17. Det har ført til mindre smitte, men sykehusene er fortsatt overfylte.

Søksmål mot statsminister

I Serbia er enkelte sykehus så overfylte at de kun tar imot koronapasienter. Det har fått legene til å gå til sak mot statsminister Brnabic.

– Siden Brnabic har sagt at hun ikke tror på tiltak, har rundt 900 mennesker dødd, uttalte lungespesialisten Slavica Plavsic i et TV-intervju for en måned siden.

Statsministeren har avvist kritikken og sagt at hun er stolt av regjeringens håndtering. Hun håper på gjenvalg når serberne skal velge ny nasjonalforsamling i april neste år.

Men dødstallene taler sitt tydelige språk: På en av Beograds gravlunder har de i snitt 65 begravelser per dag, mens det lå et sted mellom 35 og 40 før pandemien. Graverne må nå også jobbe på søndager for å holde tritt med dødstallene.

Munnbind i Ungarn

I nabolandet Ungarn ble det nylig påbudt med en tredje vaksinedose for helsearbeidere, i tillegg til at folk igjen må bære munnbind på kjøpesentre og i kollektivtrafikken. Der er nesten 60 prosent fullvaksinert, så landet er bedre stilt enn de fleste andre i regionen, men fortsatt er en stor del av befolkningen uvaksinert.

I et forsøk på å få kontroll over smitten har myndighetene også åpnet for at private bedrifter kan innføre krav om vaksinering blant de ansatte.

Men Giula Kinvses, leder for en ungarsk legeforening, mener tiltakene er for svake og kommer for sent. Hun ønsker seg munnbindpåbud overalt der folk samles innendørs.

I et nylig radiointervju uttalte statsminister Viktor Orbán, som også skal gjennom et valg om noen måneder, at vanlige ungarere ikke vil kunne godta obligatorisk vaksinering.

– Må stenge ned

Også Bulgaria har den siste tiden vært i valgmodus, noe som kan ha ført til færre koronatiltak. I midten av november ble valget vunnet av et flunkende nytt protestparti, Vi fortsetter forandringen. Fanesaken er kampen mot korrupsjon.

– Politikerne tenker bare på valget, men en nedstenging er ikke til å unngå, men da under tragiske omstendigheter, sa kardiologen Ivan Martinov ved Sofias største sykehus like før valget 14. november.

I Kroatia ser imidlertid den stigende smitten ut til å ha fungert som en vekker for befolkningen. Der har køene foran vaksinasjonssentrene økt. For halvannen uke siden kunne myndighetene konstatere av 15.000 mennesker hadde fått første dose i løpet av én dag, et stort hopp i et land der vaksineringen nærmest hadde stoppet opp.

– Unngå akutthjelp

Både i Kroatia og nabolandet Slovenia er det nå innført krav om koronapass i ulike sammenhenger.

Men helsevesenet i Slovenia er allerede så sterkt belastet at det er frykt for full kollaps. For å unngå sammenbrudd blir folk flest oppfordret til å gjøre alt de kan for å unngå behov for akutthjelp de neste månedene.

– Det er trafikkulykker, ulykker på jobben, andre infeksjoner, sier lederen for Slovenias legeforening, Bojana Baovic, som ber befolkningen stå sammen.

– Dette er en urovekkende situasjon som vi kan håndtere ved hjelp av full solidaritet, sier hun.