Rapport: Pandemien får tøffe konsekvenser for kvinner og migranter

Mange kvinner livnærer seg med arbeid som raskt forsvant når pandemien førte til nedstenginger. Denne kvinnen driver et gatekjøkken i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Les mer Lukk

Pandemien øker ulikhetene og forsterker sosiale problemer over hele verden, ifølge en ny rapport fra Røde Kors. Kvinner og flyktninger er blant dem som rammes.

– Mennesker i fattige land rammes spesielt hardt av de økonomiske konsekvensene. De som hadde det vanskeligst før pandemien har fått det verre, både gjennom matvaremangel, sviktende skole- og helsevesen og utrygghet i sine nærområder, sier seniorrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Norges Røde Kors.

Rapporten som ble lansert mandag, samler informasjon fra i alt 48 land. Særlig tre effekter trekkes fram:

* Kvinner er blitt uforholdsmessig hardt rammet sammenlignet med menn.

* I mange land er det folk i byområdene som får de største sosiale og økonomiske problemene.

* Migranter, flyktninger og internt fordrevne er blitt enda mer sårbare.

– Det vil kunne ta tiår å rette opp igjen situasjonen for millioner av mennesker, sier Tønnessen-Krokan.

At også fattige land får tilgang til vaksiner blir viktig for å gjenreise økonomien, påpekes det i rapporten.

Flere farer for kvinner

Kvinnene har i større grad enn menn fått redusert inntektene. Kvinner jobber oftere i uformell sektor – uregulert arbeid – og i private hjem og turistindustrien. Selv om det var flest menn som ble rammet av at arbeidsplasser ble borte i pandemiåret 2020, var det relativt sett en høyere andel kvinner (5 prosent av arbeidsstyrken) enn menn (3,9 prosent) som mistet jobbene sine, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Samtidig blir kvinner forventet å ta en større del av oppgavene i hjemmet også under pandemien, inkludert å pleie syke familiemedlemmer. Dermed er de mer utsatt for smitte.

Flere undersøkelser tyder på at kvinner i større grad har fått psykiske helseplager i løpet av pandemien.

Portforbud og restriksjoner har dessuten gjort at voldsutsatte kvinner mistet mulighet til å unnslippe voldelige familiemedlemmer og redusert mulighetene de har til å søke hjelp.

– Det er vanskelig å gi et nøyaktig bilde av problemet på grunn av underrapportering, men tilgjengelige data gir klare antydninger om at seksuell og kjønnsbasert vold og vold i hjemmet har økt siden pandemien starter, heter det i rapporten.

Jenter er dessuten i større grad utsatt for å bli giftet bort i ung alder på grunn av pengemangel i familien og fordi skolene har vært stengt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

For folk på landsbygda i Kenya har pandemien kommet på toppen av andre kriser, ikke minst alvorlig tørke. Selv om det er vanskelig å peke på eksakte årsakssammenhenger til at folk har fått det vanskeligere, slår Røde Kors fast at pandemien forverrer økonomiske og sosiale problemer. Bildet er tatt i Wajir fylkte i Kanya i oktober. Les mer Lukk

Urbane utfordringer

I mange land har skillet mellom byområdene og distriktene blitt forsterket av pandemien. Colombia trekkes fram som eksempel: Her økte andelen som lever i fattigdom fra totalt 35,7 prosent i 2019 til 42,5 prosent i 2020.

Men fattigdomsøkningen var ulikt fordelt. I bysentrene var økningen på 10 prosent, mens i distriktene var økningen på 4 prosent, ifølge nasjonal statistikk.

Men i noen land, som Kenya, er det folk på landsbygda som har fått en vanskeligere livssituasjon. Det skyldes ikke bare pandemien. Andre forhold, som tørke og gresshoppesvermer, har også bidratt til matmangel. Så har problemer med å få tak i frø og andre ting bøndene trenger også bidratt.

Røde Kors påpeker at det åpenbart er komplekse årsaker til fattigdom og andre sosiale og økonomiske problemer.

– Det er vanskelig, noen ganger umulig å avgjøre om en krise er forårsaket av pandemien, eller om pandemien bare har forsterket eller forlenget den, heter det.

Men det trekkes fram at mange land alt før pandemien slo inn, hadde gjort seg avhengig av kriseløsninger og manglet offentlig helsetilbud, systemer for krisehåndtering, lovverk og institusjoner. Dermed sto de dårlig rustet når pandemien både skapte en helsekrise og et globalt økonomisk jordskjelv, så vel som politiske og sosiale kriser.