Ung somalier styrte flyktningbåt – Hellas dømte ham til 142 års fengsel

De tre er ikke dømt for vold, men for å ha styrt gummibåter som var på vei fra Tyrkia til Hellas.

– Jeg trodde ikke at det å redde mennesker er en forbrytelse, sier Hanad Abdi Mohammad fra Somalia.

28-åringen ankom Hellas i desember i fjor, og ble straks etter siktet for menneskesmugling og dømt til 142 år i fengsel. De to andre mennene er fra Afghanistan. Begge er dømt til 50 års fengsel for samme forbrytelse.

Alle tre ble tatt for å ha styrt oppblåsbare båter med flyktninger og migranter som var på vei mot den greske kysten. Selv har de forklart at de måtte overta styringen da de ble forlatt av menneskesmuglere midt i Egeerhavet.

– Truet med gevær

I forrige uke fikk journalister og politikere fra EU-parlamentet slippe inn i fengselet på Chios for å snakke med de tre.

Mohammad insisterer på at han ikke hadde noe valg, og at smugleren tvang ham til å ta over styringen ved å slå ham i ansiktet og true ham med et gevær.

– Menneskeliv sto på spill. Jeg ville gjort det igjen så lenge det betyr at jeg redder liv, understreker han.

Kritikere mener at sakene mot de tre, samt rettsforfølgelse av hjelpearbeidere, viser at både Hellas og andre land tar i bruk stadig flere metoder for å hindre at asylsøkere når europeisk jord.

– Det er uhørt at noen som kommer for å søke asyl i Hellas, blir truet med så harde straffer bare fordi de ble tvunget – enten som følge av omstendighetene eller press – til å ta over styringen av en båt, sier Alexandros Georgoulis, en av forsvarerne til de tre fengslede mennene.

– Greske myndigheter omgjør i bunn og grunn de smuglede til smuglere, føyer han til.

– Gammelt fiendskap

Mohammads reise er også et eksempel på kaoset som asylsøkere risikerer å havne i når de beveger seg mellom to land som i mange år har vært erkefiender.

Etter at smuglerne forlot gummibåten, fryktet de nesten 30 passasjerene at de kom til å drukne. De ønsket å dra tilbake til Tyrkia, og ifølge Mohammad ringte han den tyrkiske kystvakten flere ganger og tryglet om å bli reddet.

Da en tyrkisk patruljebåt kom til stedet, skal den ha sirklet rundt gummibåten flere ganger slik at den ble presset over i gresk farvann. I kaoset falt to kvinner i sjøen. Begge druknet.

Den greske kystvakten kom de andre til unnsetning, og ifølge Mohammad hjalp han de andre passasjerene over i redningsbåten. Det streifet ham ikke at han ville bli tiltalt som menneskesmugler.

Frivillige tiltalt

Også frivillige fra andre land har havnet i konflikt med greske myndigheter. I 2018 ble den syriske menneskerettsforkjemperen og flyktningen Sarah Mardini og irske Seán Binder pågrepet og holdt fengslet i flere måneder. De ble siktet for spionasje, hvitvasking av penger og en rekke andre lovbrudd og denne uken starter rettssaken mot de to på Lesvos.

Begge avviser anklagene og sier at det eneste de har gjort er å redde mennesker.

– Det er ikke noe kriminelt eller heltemodig å hjelpe mennesker i havsnød. Det er å handle riktig, juridisk og moralsk, sier Binder ifølge The Guardian.

Binder sier det er viktig å utfordre dette i domstolene, og ikke lene seg tilbake å godta at stemplet som smuglere og spioner.

Han og Mardini risikerer opp til åtte års fengsel. De etterforskes fortsatt for mer alvorlige lovbrudd som kan gi opp til 25 års fengsel.

Ment som avskrekking

Advokaten Dimitris Choulis på Samos har flere ganger forsvart asylsøkere i retten. Han mener at rettsforfølgelse er ment å avskrekke frivillige organisasjoner fra å dokumentere ulovlige praksiser, som deportasjoner av mennesker før de rekker å søke om asyl.

– Den eneste måten å stanse hjelpeorganisasjoner fra å se hva som skjer i Egeerhavet, er å kriminalisere redningsarbeid, sier Choulis, som sammen med Georgoulis representerer de tre mennene som sitter fengslet på Chios.

Greske myndigheter avviser bestemt at landet presser potensielle asylsøkere tilbake over grensen, men det er kommet stadig mer dokumentasjon på det motsatte. Statsminister Kyriakos Mitsotakis avviste anklagene så sent som tirsdag i forrige uke. Ifølge ham fører den greske regjeringen en «hard, men rettferdig» innvandringspolitikk.

I juli kunngjorde gresk politi at det innledes etterforskning mot ti personer som mistenkes for menneskesmugling, hvorav fire er utlendinger som jobber for frivillige organisasjoner. Ingen av dem er tiltalt så langt.

Skjerpet straff

I 2014 innførte Hellas en ny lov som innebærer svært strenge straffer for menneskesmugling. For hver person som smugles, kan man bli dømt til ti års fengsel. Hvis det var fare for liv, er straffen opp til 15 år per person, og hvis noen dør, er strafferammen livsvarig fengsel.

Men smuglere har tilpasset seg raskt. For å minske egen risiko begynte de å overtale eller tvinge passasjerer til å styre båtene, forteller en rekke asylsøkere på de greske øyene. Resultatet er at det er flyktningene og migrantene selv som havner i fengsel for menneskesmugling.

– Våre fengsler er fulle av asylsøkere som kjørte en båt. Det er absurd, sier Choulis.

Selv om dommene mot de to afghanerne og somaliske Mohammad er ekstremt strenge, er det vanlig at dommene regnes som ferdigsonet etter 20 år. Med god oppførsel og arbeid i fengselet kan de få redusert straffen til åtte år.

– Gråt i en måned

Amir Zaheri fra Afghanistan ankom Hellas med sin gravide kone og deres felles barn. Akif Rasouli kom med den samme båten. Begge er i 20-årene. De kommer fra ulike deler av Afghanistan og kjente ikke hverandre fra før. Men begge ble dømt til 50 års fengsel etter at de ifølge egen forklaring overtok styringen med båten fordi smugleren stakk av.

Første gang de møtte sin offentlig oppnevnte forsvarer, var under rettssaken, og møtet varte i kun noen få minutter. Ifølge Rasouli brukte dommeren ett minutt på å stille spørsmål.

– I løpet av ett minutt, 50 år. Jeg gråt i en måned, sier han.

Begge har nå fått oppnevnt nye advokater, og ankesaken skal opp i mars.

For Mohammad er det ennå ikke satt noen dato for ankebehandlingen.