Spania: Middelhavet eter land – gir innbyggerne mareritt

Når en elv legger igjen mer sand, grus og slam ved munningen enn hav og innsjøer kan føre bort, bygges det opp landbanker, og elven deler seg i flere armer. Det nye landområdet som dannes på denne måten kalles et delta.

Når stormen treffer landsbyen i den nordøstlige delen av Spania, Ebro River-deltaen, løper søstrene Marcela og Maria Cinta Otamendi til kysten. Det spiller ingen rolle om det er dag eller natt. Søstrene fylles av frykt og redsel. Bekymringen for at familie-restauranten og risåkrene deres slukes av havet blir for stor.

En voksende frykt

Den frykten har bare blitt større de siste årene, når Middelhavet har begynt å spise opp landområdene i en av Europas største våtmarker, Ebro River, som faren deres kjøpte i 1951. Søstrenes landområde strekker seg over 320 kvadratkilometer og er et av UNESCOS biosfæreområder.

UNESCOS biosfæreområder er vernede områder som foruten å bevare naturen, også skal virke som utgangspunkt for forskning og opplæring, og inkludere mennesket som bruker og naturlig del av økosystemet.

– Vi vet ikke om vi vil klare oss gjennom vinteren, sier Marcela Otamendi.

Otamendi-søstrene er tydelige på at de ønsker at myndighetene skal beskytte landområdet uten å kjøpe opp landet.

– Det er vårt levebrød, men også vår arv, sier Maria Cinta Otamendi.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Ikke så mye vi kan gjøre

På grunn av manglende sedimenter slukes kysten på Ebro-deltaen. Klimaendringene har forårsaket hyppigere forekomst av intense stormer, og med et havnivå som stiger jevnligere enn før, går den store våtmarken en skummel fremtid i møte.

Havet sluker sakte men sikkert opp strendene, og mellom 1986 og 2016 har deltaens tupp krympet med 648 meter.

Spanske myndigheter spår at havet i området vil stige med rundt 15 centimeter innen 2045 og opp til 78 centimeter innen 2081-2100.

Forskerne er uenig i hva man kan gjøre for å redde det store området. Noen mener vannpumpestasjoner, bygging av diker og demninger kan være løsningen. Andre mener kampen allerede er tapt.

– Det er ikke så mye vi kan gjøre for å motvirke at havnivået stiger. En lur strategi vil være å flytte aktivitetene lengre inn i landet, sier Javier Lloret, forsker ved det marinbiologiske laboratoriet i Massachusetts.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Myndighetene skaper reaksjoner

På grunn av de stigende havnivåene, som truer den lavtliggende kysten, har myndighetene nå siktet seg inn på å kjøpe 832 hektar med private områder i deltaen. Dette vil bli Europas største klimarelaterte oppkjøp av land noen sinne.

Dette har fått flere til å reagere. Ifølge Reuters har det spanske miljødepartementet mottatt 252 kommentarer vedrørende planene, og myndighetene har møtt sterk motstand fra tjenestemenn og bønder med tilknytning til Ebro-deltaen.

Enn så lenge har det ikke blitt satt noen prislapp på det potensielle oppkjøpet.

Taula de Consens er en assosiasjon som representerer de lokale kommunene og bedriftene i deltaen. Deres tekniske direktør, Rafa Sanchez, som tidligere har hyllet Nederlands bruk av sand for å holde de stigende havnivåene i sjakk, ønsker at myndighetene bringer inn seks millioner kubikkmeter med sand, som skal garantere strendenes overlevelse i 50 år.

Dette vil koste rundt 30 millioner euro, litt over 293 millioner kroner.

Stormen Gloria – en oppvekker

Frykten for at hele Ebro-deltaen skal utslettes av ekstremvær ble forsterket i januar 2020 da stormen Gloria oversvømte rundt 3000 hektar med risåkre.

Dette ble en oppvekker for områdets operatør, Infosa.

– Klimaendringer er vår største utfordring og trussel, sa Infosas administrerende direktør, Manel Salvado.

Mens Otamendi-søstrene stadig føler seg mer og mer som fremmede på sitt eget landområde, som nesten har krympet med en tredel siden 1993, foretrekker søstrene å la være å tenke på å flytte.

– Vi skal kjempe til siste slutt, sier Marcela Otamendi.