USAs forsvarssjef om Afghanistan: En strategisk fiasko
Forsvarssjef Mark Milley sa i Senatet tirsdag at han hadde gitt råd om at rundt 2.500 amerikanske styrker burde bli værende i Afghanistan. Les mer Lukk
Forsvarssjef Mark Milley sa i en høring i Senatet tirsdag at hans oppfatning var at en del amerikanske soldater burde bli værende.
Dette mente også Kenneth McKenzie, leder for USAs sentralkommando, med ansvar for amerikanske styrker i Midtøsten og Sentral-Asia.
– Jeg anbefalte at vi beholdt 2.500 soldater i Afghanistan, sa han under høringen i Senatets forsvarskomité.
– Min oppfatning var også at tilbaketrekkingen av disse styrkene uunngåelig ville føre til at de afghanske militære styrkene, og til slutt den afghanske regjeringen, kollapset, sa McKenzie.
Fulgte Trumps plan
President Joe Biden beordret i april en fullstendig uttrekning av amerikanske styrker innen 31. august.
Det var forgjengeren Donald Trump som la planene for tilbaketrekningen da han i fjor inngikk en avtale med Taliban om at USAs styrker skulle trekkes ut. Til gjengjeld lovet Taliban å ikke angripe de utenlandske styrkene.
Biden fulgte planen som Trump og Taliban la opp til, bortsett fra at han utsatte den endelige uttrekningen noen måneder til slutten av august.
Under høringen i Senatet sa Milley at de amerikanske militære lederne hadde kommunisert sine råd til Biden før han tok sin beslutning i vår.
Republikanere i forsvarskomiteen var opptatt av en uttalelse fra Biden i et intervju i august i år. Da sa presidenten at han ikke kunne huske å ha fått råd om å la 2.500 soldater bli værende. Han sa også at han hadde fått ulike råd.
(Saken fortsetter under bildet)
President Joe Biden sa i et intervju i august at han ikke kunne huske å ha fått noe råd om å la 2.500 soldater bli værende i Afghanistan. Men to av USAs øverste generaler bekrefter at de ga ham slike anbefalinger. Les mer Lukk
– Biden tok beslutningen
Jen Psaki, pressetalsperson i Det hvite hus, hevder Biden i intervjuet mente at han hadde fått en rekke ulike anbefalinger.
– Uavhengig av rådene så er dette hans avgjørelse. Han er øverstkommanderende, sa Psaki tirsdag.
– Han tok en beslutning om at det var på tide å avslutte en 20 år lang krig, la hun til.
Under høringen i Senatet erkjente de amerikanske forsvarstoppene at Talibans hurtige maktovertakelse kom overraskende.
– Vi bidro til å bygge en stat, men vi kunne ikke danne en nasjon, sa forsvarsminister Lloyd Austin.
Høringen dreide seg om den amerikanske tilbaketrekkingen av militære styrker og den kaotiske evakueringen av afghanere som hadde samarbeidet med USA og Nato.
– Overrasket oss alle
– Det faktum at den afghanske hæren som vi og våre partnere trente opp, bare smeltet bort, i mange tilfeller uten å avfyre et skudd, overrasket oss alle. Det ville ikke vært ærlig å si noe annet, sa Austin.
Han framholdt at USA hadde gitt afghanerne både utstyr, fly, helikoptre og kunnskap.
– Gjennom årene kjempet de ofte tappert. Titusenvis av de afghanske soldatene og politifolkene mistet livet. Men til slutt kunne vi ikke gi dem viljen til å vinne – i alle fall ikke alle, sa forsvarsministeren, som føyde til at de ikke fullt ut hadde forstått «graden av korrupsjon og dårlig lederskap i det øverste sjiktet».
Milley sa at Kabul i praksis ble erobret av noen hundre mann på motorsykler, uten at et skudd ble avfyrt.
– Resultatet av denne krigen er en strategisk fiasko. Fienden har styringen i Kabul, det er ingen annen måte å beskrive dette på, sa forsvarssjefen.
Videres sa han at Taliban «var og er en terrororganisasjon» som fortsatt ikke har brutt båndene til al-Qaida, som planla terrorangrepene 11. september 2001 fra Afghanistan.
Taliban og al-Qaida
– Det gjenstår å se hvorvidt Taliban kan holde fast ved makten, eller om landet vil gå inn i en ny, opprivende borgerkrig, sa Milley under høringen.
– Men vi må fortsette å beskytte det amerikanske folk mot terrorangrep med rot i Afghanistan.
Et gjenreist al-Qaida eller Taliban med ambisjoner om å angripe USA er stadig en «veldig reell mulighet», sa Milley, men la til at det er for tidlig å si hva de kan være kapable til.
Forsvarssjefen fikk også spørsmål fra republikanske senatorer om telefonsamtaler han hadde med Kinas forsvarssjef i fjor høst og januar i år. Budskapet var at USA ikke hadde noen planer om å angripe Kina.
Enkelte republikanere mener Milley gikk utover sin myndighet, og at han derfor bør gå av. Men forsvarssjefen sa at telefonsamtalene var klarert med USAs daværende forsvarsministre.
Bakgrunnen for samtalene skal ha vært etterretningsinformasjon som tydet på at Kina var bekymret for et mulig amerikansk angrep mot slutten av Donald Trumps tid som president.