Krafttaket for ozonlaget reddet også jorda fra ytterligere oppvarming, mener forskere

Ozonlaget er det skjøre laget av gass som beskytter livet på jorden mot kreftfremkallende ultrafiolette stråler. På slutten av 1980-tallet var ozonlaget i ferd med å bli ødelagt som følge av store utslipp av skadelige gasser.

Alvoret i situasjonen fikk FNs medlemsland til å bli enige om en internasjonal avtale om å redusere utslippene. Protokollen fra Montreal i Canada i 1987 regnes som en av tidenes mest vellykkede, internasjonale avtaler. Den førte til at de skadelige utslippene nærmest stoppet opp.

Reduserte oppvarmingen

Det man ikke visste, var at tiltakene for å redde ozonlaget også fikk en viktig klimaeffekt, nemlig reduksjon i den globale oppvarmingen. Det skriver forskere i en fersk artikkel i magasinet Nature.

– Hvis Montreal-protokollen ikke hadde forbudt de menneskeskapte gassene som oppløser naturlig forekommende ozon, kunne gassene i 2100 ha økt varmen på planetens overflate med 2,5 grader Celsius – altså mer enn oppvarmingen forårsaket av den karbonforurensningen vi sliter med å redusere i dag, heter det i artikkelen.

Bare temperaturøkningen på ca. 1 grad siden midten av 1800-tallet har ført til dagens klimaendringer med økning i dødelige hetebølger, kraftigere nedbør og stormer og stigende havnivå.

Uten Montreal-avtalen ville man trolig ha kommet opp i en svært skadelig oppvarming av kloden – selv om man skulle klare å oppfylle Paris-avtalens ambisiøse mål om å få den globale oppvarmingen under 1,5 grader, mener forskerne.

Hadde ført til temperaturøkning

De nå forbudte KFK-gassene (klorfluorkarboner) ville ha ført til en økning på rundt 1,5 grader på det globale termometeret hvis de fortsatt hadde vært i bruk.

I tillegg til sin ødeleggende effekt på ozonlaget, er KFK også en kraftig drivhusgass.

Til nå har forskere ikke undersøkt hvilken effekt ekstra UV-stråling ville hatt på naturens evne til å absorbere klimagasser.

Siden rundt 1960 har skog og jord absorbert rundt 30 prosent av alle de CO2-utslippene menneskelig aktivitet har forårsaket. Havet har tatt opp ytterligere rundt 20 prosent.

Sammensatt studie

Forskerteamet ledet av Paul Young fra Lancaster University i England har laget modeller som kombinerer data om ozonnedbrytning, UV-skader på naturen, jordens naturlige karbonsyklus og klimaendringer.

Forskerne beskriver at plantens evne til å absorbere CO2 ville blitt alvorlig forringet av de ozonødeleggende molekylene.

– En verden som hadde fortsatt å produsere gasser som ødelegger ozonlaget, ville ha vært katastrofal for menneskenes helse, fastslår Young.

– Men også for naturen. Økt UV-stråling ville ha skadd plantenes evne til å ta opp karbon fra atmosfæren, noe som hadde betydd høyere CO2-nivåer og økt global oppvarming, sier han.

Mindre CO2-lagret

Den nye modellen viser at dersom KFK-gassene hadde fortsatt å øke, ville det har ført til en verdensomspennende kollaps i ozonlaget rundt 2040.

Forskerne har beregnet at det ved århundres slutt ville ha vært over 2000 milliarder mindre tonn CO2 lagret i skog og jord – det er tilsvarende 50 år med utslipp på dagens nivå.

– Bare dette ville ha lagt til nesten en hel grad Celsius til globale temperaturer innen 2100.

– Dette avslører en bemerkelsesverdig kobling mellom to globale miljøhensyn: skader på ozonlaget og global oppvarming, fastslår medforfatter Chris Huntingford, som er forsker ved UK Center for Ecology & Hydrology.