Tikhanovskaja: Lukasjenko står svakere enn før

– Vi må forandre forståelsen om at nøkkelen til situasjonen ligger i Kreml. Nabolandet vårt støtter regimet, men resten av verden støtter oss. Det virker ofte som om vestlige land er mer redde for Putin enn de er for Lukasjenko, sier Tikhanovskaja til NTB.

Hun sier president Aleksandr Lukasjenko har skapt et bilde av at Hviterussland er så integrert med Russland at de ikke kan bestemme sin egen skjebne.

– Vi lever med dem, russere er fantastiske folk, og vi vil ikke miste forbindelsene med dem. Men deres regjering kan ikke stanse oss fra å forandre vårt eget land, sier Tikhanovskaja.

Intervjuet med opposisjonslederen foregikk på Nobels Fredssenter, der fredspriskandidaten fikk omvisning. Flere stortingskandidater nominerte Tikhanovskaja før fristen gikk ut 1. februar.

Slår ned på eksilaktivister

Tikhanovskaja tilbrakte torsdag og fredag i Oslo, der hun hadde samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Hun ble mottatt nærmest som et statsoverhode, selv om hun har bodd i eksil i Litauen det siste året.

Norge anerkjenner ikke presidentvalget i Hviterussland som ble avholdt i august 2020, der Lukasjenko mener han fikk 80 prosent av stemmene. Sammen med EU og en rekke andre vestlige land og internasjonale organisasjoner mener Norge det foregikk utbredt valgfusk. Svetlana Tikhanovskaja var opposisjonens viktigste kandidat og erklærte seg som rettmessig vinner.

Valget ble etterfulgt av massive demonstrasjoner, som Lukasjenko etter hvert slo brutalt ned på. De siste månedene har det vært stille i de hviterussiske gatene, mens Lukasjenkos regime har begynt å slå til mot hviterussiske opposisjonsaktivister også i utlandet.

Journalisten Roman Protasevitsj ble pågrepet da Ryanair-flyet han var om bord på, ble tvunget til å nødlande i Minsk i mai. Aktivisten Vitalij Sjisjov ble funnet hengt i en park i Ukraina i begynnelsen av august, og løperen Kristina Timanovskaja måtte søke asyl i Polen etter å ha kritisert lagledelsen i OL.

– Selvfølgelig er han svakere

Likevel mener Tikhanovskaja at Lukasjenko står svakere enn han gjorde i august i fjor.

– Selvfølgelig er han svakere. Motstanden fortsetter uten de store, vakre demonstrasjonene, sier hun.

Hun forteller ivrig om strukturene opposisjonen har bygd, som hun mener svekker og plager regimet hver dag. Kommunikasjonen mellom folk er mye bedre, mener Tikhanovskaja, og grasrotbevegelsen på arbeidsplasser, blant studenter og i ulike nabolag og boligblokker har vokst.

Aktivister lager undergrunnsaviser som de kan distribuere i områder uten internett, og hjelper folk med å få tilgang til uavhengige medier. De bistår også familiene til politiske fanger, slik at folk skal vite at familiene deres ikke blir forlatt dersom de blir pågrepet.

– Vi har også bygd opp et internasjonalt press. Selvfølgelig vil den politiske og økonomiske isolasjonen svekke regimet, det er mye svakere enn i fjor, sier Tikhanovskaja.

Ingen er trygge

Hun innrømmer at det ikke er klart når Lukasjenkos regime vil falle, dersom det faller. Tikhanovskaja vil ikke vende tilbake til Hviterussland før hun føler seg trygg, men hun sier at opposisjonelle heller ikke kan føle seg trygge i utlandet.

– Ingen kan føle seg trygge nå. Ikke i Hviterussland, ikke i eksil. I mitt tilfelle har jeg sikkerhetsfolk rundt meg, takket være litauiske myndigheter. Jeg må ikke se meg rundt etter forfølgere. Men det er det tusenvis som må, sier hun.

Regimet er til stede overalt, og ingen vet hvem som blir deres neste mål, ifølge Tikhanovskaja. Opposisjonen jobber med å informere opposisjonsfolk om hvordan de skal agere dersom de tror de blir forfulgt, hvem de kan snakke med, og hvor de bør dra.

– Sanksjoner rett vei å gå

Etter hendelsen med Protasevitsj innførte EU kraftige sanksjoner mot det hviterussiske regimet, sammen med USA, Storbritannia og flere andre land. Også Norge sluttet seg til disse sanksjonene. Det mener Tikhanovskaja er rett vei å gå.

– Siden august i fjor har land forsøkt å nå inn til dette regimet på diplomatisk vis. De har forsøkt å be om løslatelse av politiske fanger og nyvalg. Ingen ble hørt, sier hun.

Også før flyet med Protasevitsj ble tvunget til Minst, var Hviterussland ilagt sanksjoner. Men Tikhanovskaja mener de ikke var effektive nok.

– 36.000 har blitt fengslet eller torturert. 70 personer sto på sanksjonslista. Det er ikke sanksjoner, sier hun.

Bedrifter snakker med opposisjonen

På torsdagens pressekonferanse med Tikhanovskaja sa den norske utenriksministeren at spørsmålet om de nye sanksjonenes effekt ikke har et ja- eller nei-svar.

– Sanksjonene har en effekt og gjør det vanskeligere å gi eliten fordeler, noe som kan åpne et skille, som så kan føre til samtaler med opposisjonen, sa Søreide.

Tikhanovskaja Hviterusseren er mer overbevist, og mener man vil se virkninger av sanksjonene i løpet av de nærmeste månedene. Hun forteller også at hviterussiske bedrifter knyttet til Lukasjenko har begynt å opprette kontakter med opposisjonsledelsen.

– Dette er veldig viktige signaler. Sanksjoner fungerer helt klart, og de er det kraftigste virkemiddelet verdenssamfunnet har for å påvirke situasjonen, sier hun.