Gresk trebåt-håndverk går en sakte død i møte

Båtbyggere håndterer materialer ved ett av de fire siste trebåtverftene på den greske øya Samos. Men håndverket er under press fra kunder som kjøper plast- og glassfiberbåter, og myndigheter som kondemnerer fiskebåter i tusentall. Foto: Petros Giannakouris, AP/NTB Les mer Lukk

Fargerike håndlagede trebåter er et fast innslag i turistbrosjyrer, postkort og feriebilder fra Hellas. Men kunsten å lage båtene er under sterkt press.

I hundrevis av år har båtene seilt på kryss og tvers av de greske øyene for å fiske, levere last, dyr og mennesker – eller fungert som fritidsbåt for grekerne.

Men nå er det færre som vil ha alt arbeidet med en trebåt ettersom plast og fiberglass er mye enklere å vedlikeholde. Det er også vanskelig å rekruttere ungdommer til et håndverk det tar mange år å lære.

– Jeg ser dessverre at håndverket er i ferd med å lide en langsom død. Hvis ikke noe forandrer seg, kommer vi dit at ingen er i stand til å bygge båter. Det er synd, veldig synd, sier en av de siste båtbyggerne på Samos, Giorgos Kiassos til nyhetsbyrået AP.

Teknikken går i arv

Han har selv felt og tilpasset hvert eneste båtbord som er trukket på plass og festet med nagler. Teknikken har gått fra far til sønn, onkel til nevø gjennom generasjoner.

Giorgios Kiassos har to uferdige båter på sitt lille skipsbyggeri mellom valnøtt- og morbærtrær. En fritidsbåt på 45 fot og en fiskebåt på 30 fot. Den største koster 60.000 euro (635.000 kroner) og fiskebåten 30.000 euro (317.000 kroner).

Bare fire igjen

Kaiki-båtene fra Samos er viden kjente for godt håndverk og for at båtbyggerne bruker en type furu som er motstandsdyktig mot treormer. Bare for noen få tiår siden var Samos spekket med små verft som ga levebrød til hele samfunn.

I dag er det bare fire båtbyggere igjen på Samos.

– Ja det er en kunst, men også hardt arbeid. Det er manuelt arbeid som er utmattende. Nå følger ikke ungdommen sine fedre lengre, sier Kiassos, som forgjeves har forsøkt å overtale sin 23 år gamle sønn til å bli båtbygger.

Behandles som fabrikker

Arkitekten Kostas Damianidis har skrevet en doktorgrad om gresk båtbygging. Han mener det er flere grunner til tilbakegangen tradisjonelle båtbyggere over hele Hellas opplever.

– Det er et tradisjonelt håndverk som er i ferd med å dø ut. Likevel behandles båtbyggerne som om de driver en fabrikk eller forsyningsvirksomhet. Det er ingen støtte å hente fra staten, sier Kostas Damianidis.

Subsidiert ødeleggelse

EU har i mange år gitt støtte til kondemnering av greske fiskebåter for å redusere antall fiskere. Dette har ført til at tusenvis av tradisjonelle fiskebåter har blitt knust av bulldosere.

– Denne praksisen er ødeleggende for trebåtbyggingen. Ja, båtene er gamle. Men dette er forakt for håndverket. Når ungdommen ser at båtene ødelegges som ubrukelige ting, hvorfor skal de bry seg om å videreføre tradisjonene, spør Kostas Damianidis.

Det finnes ikke utdanning for vordende trebåtbyggere. Ungdommene må gå i lære i minst 5–6 år før de kan bygge sin første kaiki-båt.

Trist å overlevere båten

47-åringen Giorgos Kiassos startet i lære hos sin onkel da han var 16. Der lærte han når på året trærne skulle felles. Den som misser på trefellingen, får senere problemer med konstruksjonen. Med materialer felt til rett tid, går skjønnhet, funksjon og holdbarhet opp i en høyere enhet.

Båtbyggerne opparbeider et nært forhold til båtene de bygger. Det er en bittersøt prosess å levere byggeverket til sin nye eier. Kiassos er ivrig etter å starte på en ny båt når han har fullført en annen.

– Når en nybygd båt forlater meg, er jeg trist. Det gleder meg å se den gli gjennom vannet, men det er som at en del av meg selv forlater meg, sier båtbyggeren på Samos.