Ny dyster flyktningrekord

Antallet mennesker som blir tvunget ut på vandring i søken etter trygghet, har økt hvert eneste år de siste ni årene.

Ved årsskiftet var nærmere 82,4 millioner på flukt, en økning på nærmere 3 millioner fra året før, ifølge årsrapporten fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

20,7 millioner var registrert som flyktninger utenfor hjemlandet av UNHCR, og Tyrkia var i særklasse det landet som huset flest, 3,7 millioner.

I Colombia levde det 1,7 millioner flyktninger ved årsskiftet, og både i Pakistan og Uganda levde det 1,4 millioner. Tyskland huset 1,2 millioner flyktninger.

6,7 millioner syrere og 5,9 millioner palestinere levde i fjor på flukt, og det samme gjorde nærmere 4 millioner venezuelanere. 2,6 millioner afghanere var også på flukt, og det samme var 2,2 millioner fra Sør-Sudan og 1,1 million fra Myanmar.

Internt fordrevne

48 millioner mennesker var også på flukt i eget land, 8,3 millioner bare i Colombia og 6,7 millioner i Syria. I Kongo var det 5,2 millioner internt fordrevne, i Jemen 4 millioner, i Somalia 3 millioner, i Afghanistan 2,9 millioner, i Etiopia 2,7 millioner og i Nigeria og Sudan 2,6 millioner.

– Bak hver eneste tall er det en person som er tvunget bort fra hjemmet og en historie om fordrivelse og lidelse. De fortjener vår oppmerksomhet og støtte, ikke bare humanitærhjelp, men også at vi finner en løsning på deres situasjon, sier FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi.

Han etterlyser økt politisk vilje og innsats for å få en slutt på de mange konfliktene og forfølgelsen som tvinger mennesker på flukt.

(Saken fortsetter under bildet)

Født på flukt

42 prosent av alle som er på flukt, er gutter og jenter under 18 år. De er særlig sårbare, særlig når krisene som har tvunget dem på vandring, varer i årevis, konstaterer UNHCR.

Nesten 1 million barn ble født av foreldre som var på flukt i fjor, og mange av dem vil også måtte vokse opp på flukt.

– Denne tragedien, der så mange barn blir født som flyktninger, bør være grunn god nok til å gjøre mer for å forhindre og få en slutt på vold og konflikter, sier Grandi.

Stengte grenser

Coronapandemien har gjort det enda verre for verdens flyktninger, og 160 land stengte i fjor sine grenser for innreise da pandemien var på sitt verste.

UNHCR hadde registrert 4,1 millioner asylsøkere ved utgangen av 2020, men 99 land gjorde i fjor heller ikke noe unntak for disse, uansett hvilken desperat situasjon de måtte ha flyktet fra.

Flere og flere land har siden endret praksis, innført testing ved grensa, vaksinesertifikater og midlertidig karantene ved ankomst.

Få vendte hjem

Statistikken over hvor mange flyktninger og internflyktninger som kunne vende hjem i 2020, er også nedslående lesning.

Bare 251.000 flyktninger fant det trygt å returnere, en nedgang på 21 prosent fra året før. 3,2 millioner internflyktninger tok sjansen på å vende hjem, men det var en nedgang på hele 40 prosent fra året før, viser rapporten fra UNHCR.

33.800 fikk statsborgerskap i land der de hadde søkt asyl, mens 34.400 ble overført til et annet land enn de hadde søkt asyl i. Dette var det laveste antallet på 20 år, noe pandemien får mesteparten av skylda for.

– Løsninger krever at verdens ledere og de som har innflytelse, legger ulikhetene til side, setter en stopper for egoisme i politikken og i stedet fokuserer på å unngå konflikter, løse konflikter og sørger for å respektere menneskerettighetene, sier Grandi.