Macrons ørefik var et glimt av fransk høyreekstremisme

De høyreekstreme gruppene i Frankrike går under radaren for de fleste, men myndighetene følger dem med økende bekymring, til tross for at de er forholdsvis små. Det har vært en rekke pågripelser, og flere grupper er blitt forbudt. Senest i mars ble en gruppe ført opp på forbudslisten.

Denne uken kom noen av disse strømningene fram i lyset da en mann nylig ga president Emmanuel Macron en ørefik mens han ropte ut «Montjoie Saint Denis!», et rojalistisk kamprop fra middelalderen.

Macron lar seg ikke stoppe

Dagen etter ble hendelsen i byen Tain-l'Hermitage tatt opp på et regjeringsmøte. Selv om regjeringstalsmann Gabriel Attal sa at «ingen voldshendelser i dette landet kan anses som banale», understreker Macron selv at det var snakk om «en isolert hendelse forårsaket av en voldelig enkeltperson».

Besøket i byen sørøst i Frankrike var siste stopp på en rundreise der presidenten ville «ta pulsen på landet» nå som gjenreisingen er i gang etter en lang tid med strenge koronatiltak. Macron har sagt at ørefiken ikke skal sette en stopper for hans møter med folket.

Kakekasting og ordspill

Både 28-åringen som slo, og en venn av ham ble raskt pågrepet. Ingen av dem har noe rulleblad fra tidligere, opplyser påtalemyndigheten.

Det var ikke umiddelbart åpenbart hva som var motivet for angrepet, men 28-åringens utrop antyder en interesse for en smal rojalistisk bevegelse. I 2018 ble det samme uttrykket brukt da noen kastet en bløtkake på ytre venstrepolitikeren Eric Coqerel. Den gangen tok den høyreradikale monarkistiske gruppen Action française på seg ansvaret.

De har ikke hevdet å ha noen rolle denne gangen, men i en twitter-melding hyllet de «la tarte a Tain», et ordspill som kombinerer tarte som slang for en lusing, byen Tain-l'Hermitage og den kjente eplepaien tarte tatin.

Le Pen tar avstand

En undersøkelse av gjerningsmannens kontoer på sosiale medier viser at han følger monarkistiske TV-kanaler og flere personer på ytre høyre fløy. Ideologien til flere grupper i denne delen av det politiske landskapet dreier seg om det de mener er angrep på fransk identitet. Han har også vist interesse for middelaldersk krigføring og kampsport.

Mannen har senere omtalt seg selv som høyreradikal eller høyreekstrem patriot.

– Da jeg så det smilende, løgnaktige ansiktet hans, som ønsket meg som velger, ble jeg kvalm, sa 28-åringen i retten to dager etter angrepet. Han ble dømt til halvannet år i fengsel, men 14 måneder av dommen ble gjort betinget.

Ytre høyre-leder Marine Le Pen var raskt ute med å ta avstand fra angrepet på Macron. Le Pen er presidentkandidat ved valget neste år og har jobbet i flere år for å luke ut ekstremistiske elementer fra partiet sitt, Rassemblement national (Nasjonal samling).

– 17 dødsfall

Selv om franskmenn flest altså har begrenset kjennskap til gruppene lengst til høyre, følger politi og påtalemyndighet med på dem. Etterforskningen av påståtte planer om et angrep mot Macron som ble avdekket i 2018, pågår fortsatt. En liten gruppe med medlemmer over hele landet er tvangsoppløst etter avsløringen.

Graveredaksjonen Mediapart skrev nylig om en hemmelig rapport fra påtalemyndigheten som går i detalj om enkelte gruppers profesjonalitet og evne til å få tak i våpen. Ifølge rapporten kan 17 dødsfall knyttes til høyreekstreme i årene 2016–2019. Etterforskere siteres på at det er rundt 1.000 militante høyreekstremister og 2.000 følgere.

I mars ble gruppen Generasjon Identitet forbudt fordi den har en ideologi som «oppildner til hat, vold og diskriminering mot enkeltindivider. basert på opphav, etnisitet eller religion». Organisasjonen var kjent for oppsiktsvekkende opptrinn for å fremme sitt innvandringsfiendtlige budsak i det den omtaler som en misjon for å bevare fransk og europeisk sivilisasjon.