Forskere advarer mot baksiden ved kjappe klimatiltak: – Kan få katastrofale følger

Forskere advarer blant annet mot å plante store mengder av samme tresort i et område. Les mer Lukk

Tiltak mot klimaendringene må i verste fall iverksettes nå, men de skulle aller helst ha vært satt i gang for lenge siden. Slik har beskjeden stått, klart og tydelig. Nå advarer klimaforskere mot at kjappe tiltak, som ser pene ut på papiret, kan bli katastrofale i praksis.

50 ledende klimaforskere har gått sammen i en fersk rapport som slakter det de kaller «kjappe løsninger» i kampen mot klimaendringer, hvor de peker på tre hovedtiltak som verstinger.

Ifølge forskerne kan kjappe klimakampløsninger paradoksalt nok bety døden for den lokale naturen, hvor planting av trær er et av problemene.

Katastrofalt

– Hvis du, for eksempel planter utelukkende en spesifikk tresort i et område hvor den ikke naturlig vokser, så kan dette få katastrofale følger for naturen i området, forklarer professor Camille Parmesan fra Plymouth universitetet til BBC.

Dette vil gjøre trærne svært utsatte for værforholdene i området, og pest vil lettere kunne spre seg fra tre til tre hvis alle trærne i et område er av nøyaktig samme sort.

Parmesan er en av forskerne bak rapporten som er sammensatt av eksperter fra FNs klimapanel og naturpanel.

(Saken fortsetter under bildet)

Elbilene blir versting når behovet for batterier øker. Her står Tesla Model 3 på rekke og rad. Les mer Lukk

Verstingene

I tillegg til planting av trær peker forskergruppen på ytterligere tre syndebukker.

  • Jordbruk av bioenergiavlinger på svært store områder
  • Økende bruk av batteri, som for eksempel til elbiler og elsparkesykler, som fører til mer gruvedrift
  • Bygging av demninger og sjøvegger som skaper en barriere for dyrelivet i området

Den engelske forskeren Will Pearse mener at klimakampen kun kan lykkes ved å se klima, biologisk mangfold og vårt samfunn som en samlet kampsak.

– Planting av trær i storskala kan skade det biologiske mangfoldet, og hvis man skal gjøre seg avhengig av sjeldne metaller til teknologiske løsninger, så er vi avhengig av en gjenvinningsmetode som fungerer ved slutten av batteriets levetid, sier Pearse.

Forskerne peker på tidligere skivebommer som da det i Storbritannia på 70- og 80-tallet ble plantet store mengder trær til skogbruk i torvområder. Under normale omstendigheter vil et sunt torvområde bidra med å trekke karbondioksid ut av luften, men som følge av skogbruket er 80 prosent av torven i Storbritannia skadet, og bidrar dermed til CO2-utslipp.