Fire drept under demonstrasjoner i Cali
Colombias president Ivan Duque ber militæret om å mobilisere for å bistå sikkerhetsstyrkene i Cali, der det raser demonstrasjoner mot regjeringen. Foto: Andres Gonzalez / AP / NTBnds guard in front of the charred remains of a car that was burned by protesters during a night of clashes with police in Yumbo, near Cali, Colombia, Tuesday, May 18, 2021. Colombians have taken to the streets for weeks across the country after the government proposed tax increases on public services, fuel, wages and pensjons, but have continued even after president Ivan Duque walked back the tax hike. (AP Photo/Andres Gonzalez) Les mer Lukk
– Fra og med i kveld vil militæret bistå politiet med maksimal kapasitet i byen Cali, kunngjorde Duque.
– Vi kan ikke ha en øy med anarki i landet, sa han.
Minst fire demonstranter ble ifølge lokale medier drept i sammenstøt ved veisperringer som er opprettet av demonstranter i byen.
Duque varslet alt i begynnelsen av mai at hæren ville bli satt inn mot demonstrantene, og fredag opplyste han at mer enn 7.000 soldater ville bli sendt til Cali.
Det har vært stor uro i landet i flere uker, og myndighetene har registrert 49 dødsfall i demonstrasjoner og sammenstøt til nå, blant dem to politibetjenter. Human Rights Watch (HRW) mener det reelle tallet er 63.
Portforbud
Cali, som ligger i Valle del Cauca-provinsen vest i landet, har blitt et sentrum for demonstrasjonene. Guvernør Clara Luz Roldan har innført nattlig portforbud som trer kraft etter klokka 19 i hele provinsen.
De siste dødsfallene skjedde etter sammenstøt mellom «de som blokkerte og de som forsøkte å ta seg gjennom» en barrikade, ifølge Cali-ordfører Jorge Ivan Ospina.
Videobilder fra byen viser en mann som ligger i en blodpøl, mens en annen mann står i nærheten med en pistol i hendene. Den siste mannen blir så angrepet av en gruppe mennesker.
Ospina beklager det han beskriver som en «vanvittig situasjon med død og smerte».
– Vi kan ikke tillate at dette fortsatt skjer i Cali. Vi kan ikke la oss friste inn i vold og død, la han til.
Skattereform
Demonstrasjonene begynte i slutten av april som en protest mot en foreslått skattereform.
Skattereformen er senere blitt droppet, men protestene har fortsatt. Politiets håndtering av protestene har blitt møtt med internasjonal kritikk.
Forhandlinger mellom regjeringen og ledere for demonstrantene har pågått i to uker, men har ikke båret frukter.
Demonstrantene krever at regjeringen anerkjenner overgrep fra sikkerhetsstyrkene. Regjeringen erkjenner at det finnes enkelte råtne frukter innen sikkerhetsstyrkene, men hevder at venstreorienterte geriljagrupper og Farc-opprørere har infiltrert demonstrasjonene for å hisse til vold og hærverk.