Henry Kissinger advarer mot konflikt med Kina

Den 97 år gamle tidligere utenriksministeren sier at spenningen mellom Kina og USA truer med å dra inn hele verden i en voldsom konfrontasjon mellom de to militære og teknologiske gigantene.

Kissinger, som sto bak åpningen til Kina i 1971 da han var Richard Nixons utenriksminister, sier at blandingen av økonomisk, militær og teknologisk styrke i begge land innebærer at det er langt større risiko enn under den kalde krigen med Sovjetunionen.

– Spenningen med Kina er USAs største problem, verdens største problem, sa han i et foredrag på McCain-instituttets Sedona-forum fredag.

– For om vi ikke kan løse dette, er risikoen at det utvikler seg en kald krig over hele verden mellom Kina og USA, sier han videre.

Dommedagstrussel

Mens kjernefysiske våpen allerede var store nok til å ødelegge hele kloden under den kalde krigen, mener han at utviklingen i atomteknologi og kunstig intelligens, der USA og Kina er ledende, har mangedoblet dommedagstrusselen.

– For første gang i verdenshistorien har menneskeheten utviklet evnen til å utrydde seg selv. Vi har utviklet en maktteknologi langt utover hva noen kunne ane for 70 år siden, sier han.

I tillegg til atomkapasiteten har vi nå høyteknologikapasiteten. Essensen av kunstig intelligens er at mennesket blir en partner for maskiner, og at maskiner kan utvikle sin egen dømmekraft, sier han.

– Og i en militær konflikt mellom to teknologistormakter får det enorm betydning, påpeker han.

Farligere enn den kalde krigen

Han viser til at den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen i tiårene etter annen verdenskrig var mer endimensjonal. Den fokuserte på konkurranse om kjernefysisk overlegenhet.

– Sovjetunionen hadde ingen økonomisk kapasitet. De hadde militærteknologisk kapasitet, sier han.

– De hadde ikke en kapasitet for teknologiutvikling som Kina har. Kina er en enorm økonomisk stormakt i tillegg til å være en betydningsfull militærmakt, sier han.

Han sier at USAs politikk må være en riktig kombinasjon av å stå fast på amerikanske prinsipper og kreve kinesisk respekt, og samtidig opprettholde en konstant dialog og finne områder for samarbeid.

– Jeg sier ikke at diplomati alltid fører til gode resultater, men det er den komplekse jobben vi har. Ingen har lyktes fullstendig, sier han.