Uro i Nord-Irland ikke uventet etter brexit
Nordirsk politi prøver å skille katolikker og protestanter som kastet murstein å hverandre i Belfast. Les mer Lukk
Hundrevis av unge irer har de siste kveldene utkjempet løpende bataljer med politiet i Belfast.
De har kastet bensinbomber, fyrverkeri og stein på politiet, og politiet har svart med vannkanoner for å spre demonstrantene.
Den nordirske politistyrken (PSNI) opplyser til BBC at 55 av deres betjenter er skadd siden opptøyene startet for en uke siden. Det har også vært voldelige opptøyer i andre deler av Nord-Irland, som i Derry, Newtownabbey, Carrickfergus og Ballymena.
Både Storbritannias statsminister Boris Johnson, Irlands statsminister Micheál Martin og USAs president Joe Biden har manet til ro.
Verste uro på mange år
Det er først og fremst pro-britiske unionister som står bak uroen den siste uka.
Men enkelte pro-irske katolikker ble provosert til å svare, og katolikker og unionister kastet murstein både på politiet og hverandre, samtidig som urostifterne ble konfrontert av andre nordirer som ikke vil ha en oppblussing av den blodige konflikten, de såkalte Troubles.
Før langfredagsavtalen ble undertegnet i 1998, gjennomlevde Nord-Irland en 30 år lang konflikt som kostet 3.500 mennesker livet.
(Saken fortsetter under bildet)
Folk spaserer forbi en utbrent buss som ble stukket i brann av unionister som demonstrerte i Belfast. Les mer Lukk
Katolikker mot protestanter
Et betydelig pro-irsk katolsk mindretall sto mot et pro-britisk protestantisk flertall, noe som har sin bakgrunn i at de seks nordirske provinsene med protestantisk flertall, som britene kaller Ulster, forble britiske da katolske Irland fikk sin selvstendighet i 1922.
Republikanernes mål var at Nord-Irland endelig skulle slutte seg til republikken Irland, mens unionistene, eller lojalistene, ville at Nord-Irland skulle fortsette å være en del av Storbritannia.
På katolsk side gjennomførte IRA, den væpnede greinen av det katolske Sinn Fein-partiet, væpnede angrep mot britiske soldater og unionister, mens unionistene angrep katolikker og brente ned katolske nabolag.
Langfredagsavtalen
Langfredagsavtalen, som USA bidro til å mekle fram, skapte endelig fred i den herjede provinsen.
Den ga Nord-Irland utstrakt selvstyre med en lokalregjering bestående av både unionister og republikanere.
Tilnærmingen mellom unionister og republikanere ble mulig ved å nedtone Nord-Irlands status som britisk provins som en del av EU, der grensa mellom Storbritannia og Irland i praksis forsvant.
Trues av brexit
Det er dette som brexit truer med å undergrave siden Storbritannias uttreden fra EU skaper behov for nye grensekontroller ved at den irsk-britiske grensa blir EUs yttergrense.
En ny grense mellom Nord-Irland og Irland kunne antent konflikten på nytt i Nord-Irland, men problemet ble løst med en spesiell protokoll mellom London og Brussel.
Den flytter tollkontrollen bort fra landegrensa til Irskesjøen mellom Storbritannia og Irland, ved at Nord-Irland forblir i EUs indre marked.
Anklager om svik
Dette har ført til at mange unionister nå anklager London for å ha forrådt dem ved å undergrave Nord-Irlands status i Storbritannia.
Det bidro til å tenne gnisten at Sinn Fein-topper deltok i en begravelse der det var 2.000 sørgende til stede, i strid med coronatiltakene, og at forholdet ikke ville bli anmeldt.
Selv om flere av Sinn Fein-toppene ba om unnskyldning, startet opptøyene dagen etter, på langfredag, nøyaktig 23 år etter at fredsavtalen ble inngått.
Fordømmer volden
Den nordirske ledelsen, bestående av både unionister, republikanere og sentrumspolitikere, fordømmer volden.
– Selv om våre politiske holdninger er svært ulike på mange områder, står vi sammen i vår støtte til lov og orden, heter det.
Storbritannias Nord-Irland-minister Brandon Lewis reiste fredag til Belfast for å ha samtaler med Nord-Irlands førsteminister, unionisten Arlene Foster, og viseførsteminister Michelle O'Neill fra Sinn Féin.
Britisk dilemma
Lewis sier at han fullstendig forstår frustrasjonen til unionistene, men Storbritannia står overfor et nesten uløselig dilemma.
Da Storbritannia i forrige måned ønsket å utsette innføringen av tollkontroll på varer fra Storbritannia til Nord-Irland i seks måneder, truet EU med å gå til retten.
Nordirene, som muligens forutså problemer for status quo og åpen grense til Irland, stemte imot brexit med et flertall som må ha omfattet en god del unionister.
Og USA, der mye av den politiske eliten har nære bånd til Irland, truer med at det ikke blir noen frihandelsavtale med Storbritannia etter brexit om langfredagsavtalen kommer i fare.