Reaksjoner i Brussel etter at EU-topp ikke fikk noen stol hos Erdogan

Det var ikke satt fram noen stol til Ursula von der Leyen da hun og Charles Michel (t.h.) besøkte Tyrkias president tirsdag. Les mer Lukk

Mens Charles Michel fikk egen stol, måtte Ursula von der Leyen sitte ytterst på en sofa da EU-toppene besøkte Tyrkia. «Sofagate» er blitt en snakkis i Brussel.

Verten, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, og EU-president Michel fikk sitte på hver sin stol foran sine respektive flagg. Men det var ikke satt fram stol til von der Leyen, som leder EU-kommisjonen og også har presidenttittel.

– Ehm, var kommentaren fra von der Leyen, som virket noe satt ut av situasjonen og måtte ta til takke med en plass litt unna de andre to, ytterst på en sofa. Overfor henne satt Tyrkias utenriksminister, som ifølge protokollen har lavere rang enn gjesten fra Brussel.

– Skammelig

Det som fremstår som en fornærmelse mot den første kvinnen som har hatt en av de tre øverste posisjonene i EU-hierarkiet, har fått flere i Brussel til å reagere.

– Først trekker de seg fra Istanbul-konvensjonen mot familievold og vold mot kvinner, og så lar de lederen for EU-kommisjonen stå uten en stol på et offisielt besøk. Skammelig, skriver Iratxe Garcia Perez på Twitter. Den spanske EU-parlamentarikeren merker meldingen med emneknaggen #WomensRights – kvinners rettigheter.

Tyske Sergey Lagodinsky foreslår at von der Leyens «Ehm» er en kortversjon av «det er ikke sånn forholdet mellom EU og Tyrkia skal være».

Charles Michel får også kritikk. Den nederlandske EU-parlamentarikeren Sophie in 't Veld lurer på hvorfor EU-presidenten ikke sa noe da hans kvinnelige kollega ikke fikk noen stol.

– Feil signal

Det hjelper heller ikke at det hele skjedde på en tur der EU-toppene ønsker å bedre det anstrengte forholdet til Tyrkia. Ett av temaene var nettopp at landet har trukket seg fra Istanbul-konvensjonen.

– Det gjør meg svært bekymret. Her handler det om å beskytte kvinner og barn, og dette er helt feil signal å sende, sa von der Leyen etter møtet og understreket at «saker som gjelder menneskerettighetene er ikke åpne for forhandlinger».