Protestene fortsetter til tross for trusler i Myanmar

Masseprotestene etter militærkuppet i Myanmar fortsatte lørdag, som her i Mandalay. Les mer Lukk

Militærjuntaen i Myanmar har gitt offentlig ansatte som streiker frist til mandag med å vende tilbake til jobben, men protestene mot kuppmakerne fortsetter.

Lørdag var det nye demonstrasjoner mot militærjuntaen over hele Myanmar, og i landets største by Yangon brukte sikkerhetsstyrker tåregass og sjokkgranater.

Også i Myitkyina, den største byen i delstaten Kachin, kom det til sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker lørdag morgen. Det samme var tilfelle i byer som Lashio, Dawei, Kyaikto og Loikaw.

Mange offentlig ansatte har nektet å gå på jobben siden kuppet 1. februar, og sykehus, banker og offentlige kontorer har måttet stenge.

Lørdag truet militærjuntaen med å sparke alle som ikke vender tilbake til arbeidet senest mandag, men det er uklart hvor mange som vil etterkomme kravet.

Skuffet over FN

Mange av demonstrantene etterlyser større internasjonalt engasjement, men FNs sikkerhetsråd ble fredag verken enige om en uttalelse eller om å innføre sanksjoner mot kuppmakerne.

– De er i ferd med å miste tiltroen til FN, og jeg har hørt de desperate appellene deres – fra mødre, studenter og eldre, konstaterer FNs spesialutsending til Myanmar, Christine Schraner Burgener.

Ikke sanksjoner

Norge og flere av de øvrige medlemslandene i Sikkerhetsrådet fordømte under møtet kuppet og de militæres maktbruk mot demonstranter, men tok ikke til orde for sanksjoner.

Det er heller ikke aktuelt for Norge å innføre unilaterale sanksjoner mot kuppmakerne, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte, sa Søreide til NTB fredag.

Ber om våpenblokade

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Thomas Andrews, har tidligere bedt verdenssamfunnet om å innføre våpenblokade av kuppgeneralene.

Andrews har også bedt Den internasjonale straffedomstolen åpne etterforskning av kuppmakernes voldsbruk, som til nå har kostet minst 54 mennesker livet.