Forskerne kan ha løst mysteriene bak Sibirs permafrostkratre

Bildet av det ferske krateret tatt da det ble oppdaget av et helikopter 16. juli 2020. Krateret hadde en diameter på 25 meter og en dybde på drøye 30 meter. Les mer Lukk

De gigantiske kraterne som plutselig har dukket opp i Sibir er en varslet katastrofe, og omsider begynner forskerne å forstå hvorfor de dukker opp nå.

Det var det 17. hullet siden 2013 som i sommer ble oppdaget på den avsidesliggende Jamalhalvøya, nordvest i Sibir i Russland.

Forskerne har lenge hatt teorier om at forekomsten av kraterne var koblet opp mot at permafrosten tines, men det er først nylig at man ved hjelp av drone har hatt mulighet til å undersøke ett av kratrene nøyere.

«Ferskt» krater

– Dette nye krateret er helt unikt godt preservert, da overflatevannet enda ikke hadde dukket opp i krateret da vi undersøkte det, noe som tillot oss å studere det ferskt. Urørt av nedbryting, sier Evgenij Chuvilin, forskningsleder ved Skolkovo-instituttet til CNN.

De undersøkte krateret i august i fjor og kunne ved hjelp av drone fly 10-15 meter ned i krateret og ta over 80 bilder. Bildene gjorde at forskerne senere kunne lage 3D-modeller av det 30 meter dype krateret.

Modellene gjorde også at forskerne mer nøyaktig kunne stadfeste akkurat når krateret oppsto. Ifølge forskerne eksploderte det mellom 15. mai og 9. juni. Krateret ble oppdaget av en helikopterpilot 16. juli.

For aller første gang kunne man undersøke et slikt krater med drone. Det som var unikt med dette krateret var at det var såpass ferskt, at det ikke hadde rukket å fylles med vann, noe som ga forskerne et unikt innblikk i kreftene som lå bak eksplosjonen. Les mer Lukk

Bekrefter metangass-teori

Funnene fra modellen viste at forskernes antagelse om opphavet viste seg å stemme. Metangass bygger seg opp i hulrom i isen under bakken. Litt som en kvise, dukker det så opp en haug over bakken. Denne haugen vokser helt til den eksploderer og sender ut frost og is og andre rester flere hundre meter rundt seg og krateret oppstår. Forskerne fant rester så langt som 225 meter unna krateret.

Noe av det som er uklart, er hvor metangassen kommer fra. Om den kommer fra dype lag langt inne i jorden kjerne, eller om den oppstår nærmere overflaten, eventuelt en kombinasjon.

Basert på dronebildene kunne man lage 3D-modeller av krateret og se hvor dypt under bakken det hadde røtter. Les mer Lukk

Klimaendringer

Forskerne levner liten tvil i at klimaendringene har hatt en medvirkning til de stadig hyppigere metangass-eksplosjonene.

– Det er vanskelig å utelukke ekstreme lufttemperaturer, fordi den første gruppen kratere dukket opp etter den ekstreme 2012-sommeren, den andre gruppen etter den ekstreme 2016-sommeren og den siste etter den ekstreme 2020-sommeren. Ingenting i mellom, har Marina Leibman, ekspert på permafrost ved Det russiske vitenskapsakademiet tidligere sagt til CNN.

Arktiske områder har opplevd en høyere temperaturøkning enn resten av planeten.

– Disse kraterne og andre plutselige endringer man ser over hele det arktiske landskapet, er tyder på akselererende oppvarming og opptining av Arktis. Det kan få alvorlige konsekvenser for beboerne i Arktis, men også globalt, sier Sue Natali, leder for Arktis-programmet til Woodwell Climate Research Center i en pressemelding.

Permafrost  

Permafrosten er en naturlig reservoar av metan og CO2 fra dypfryst organisk materiale. Når den tiner slippes metan ut i atmosfæren. Metan har 25 ganger kraftigere virkning på klimaet enn CO2.

Et område defineres som permafrost når bakken forblir frossen i to år eller mer.

Størsteparten av permafrosten i Verden er i Alaska, Sibir og nordlige Canada. I Norge er det permafrost på Svalbard og på høyfjellet.

Hun ledet en studie som har sett nærmere på de 17 kraterne som til nå har dukket opp, for å se etter en sammenheng. Ved alle områdene hadde det vært store temperaturendringer i forkant av oppdagelsen av kraterne.

Kraterne har alle dukket opp ved avsidesliggende områder på Jamalhalvøya og Gydanhalvøya i Russland. Det er ikke funnet lignende kratere andre steder med mye permaforst, som i Alaska eller nordlige Canada.