Våpenhvile kan være nært forestående i Nagorno-Karabakh

Partene «beveger seg mot en våpenhvile» som kan komme på plass alt fredag eller lørdag, opplyser president Emmanuel Macrons kontor.

Høytstående diplomater fra de to krigførende landene forhandler nå i Moskva, på invitasjon fra president Vladimir Putin.

Russland har et godt forhold til begge de to tidligere sovjetrepublikkene, men samarbeider tettest med Armenia der landet har en militærbase.

Tyrkia er Aserbajdsjans fremste støttespiller, har sendt militære rådgivere og anklages også for våpenstøtte. Hundrevis av syriske opprørere skal også ha funnet veien til Nagorno-Karabakh med tyrkisk bistand.

Separatister

Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.

I forrige måned brøt det ut harde kamper mellom de to landene, ifølge Macron utløst av at aserbajdsjanske styrker innledet en offensiv for å gjenerobre kontroll i området.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian bekreftet fredag at landet er villig til å gjenoppta fredsprosessen, som har pågått i flere tiår.

Tidligere i uka sa Pasjinian at Armenia er villig til å gå med på innrømmelser, men kun hvis Aserbajdsjan gjør det samme. Hvilke innrømmelser han hadde i tankene, er ikke kjent.

Ber Norge engasjere seg

Den Norske Helsingforskomité frykter at konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia skal utvikle seg til å bli en regional krig og ber norske myndigheter engasjere seg.

– Når forbrytelser ikke blir straffet, men i stedet ofte belønnet med politiske og finansielle gevinster, er terskelen for å gå til krig lav. En varig fred må bygges på rettsoppgjør, skriver konstituert generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Han ber Norge ta initiativ til å opprette en internasjonal undersøkelseskommisjon, gjerne under Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller Europarådet.