Havet på Jupiter-måne kan ha vilkår for liv
Sprekker dannet av bevegelser på overflaten av Jupiters måne Europa. Foto: Nasa. Les mer Lukk
Månen Europa har et helt hav skjult under et tykt skall av is, og har lenge blitt sett som en potensiell kandidat for utenomjordisk liv i vårt eget solsystem. En ny studie som ble lagt frem onsdag understreker månens potensiale.
– Vi tror havet på Europa kan ha vært beboelig tidlig under dannelsen av månen, sier planetforskeren Mohit Melwani Daswani ved Nasa ifølge Reuters. Han har ledet studien.
Fakta
- Europa er den fjerde største av Jupiters 79 måner.
- Den er en av de største månene i solsystemet.
- Med en diameter på 3100 km er den noe mindre enn jordens måne.
- Europas overflate er av vann-is, og reflekterer 5,5 ganger mer sollys enn vår måne.
- Europa har et flytende hav. Den har også en steinete havbunn.
- Månen har blitt fotografert av Nasa-sondene Voyager og Galileo.
- Den italienske astronomen Galileo Galilei oppdaget Europa, Ganymede, Io og Callisto 8. januar 1610.
- Europa går i bane rundt Jupiter, 780 millioner km fra solen. Overflatetemperaturen overstiger aldri -160º Celsius. Havets temperatur er ukjent.
- Forskere har lenge antatt at overflateisen flyter på et underjordisk hav, men havets sammensetning og opphav er uklart.
( Forbes)
Havet på Europa kan ha blitt dannet etter at vannrike mineraler ble varmet opp på grunn av radioaktiv nedbryting i månens kjerne tidlig i dens utvikling, mener forskerne.
Flytende vann avgjørende
Effekten av tidevann som forårsakes av Jupiters gravitasjon på månen kan senere ha spilt en rolle for oppvarming.
– Tilgangen til flytende vann er første betingelse for å finne liv. I tillegg kan den kjemiske utvekslingen mellom havet og månens steinete indre ha vært betydelig i fortiden, slik at potensielt liv kan ha brukt kjemisk energi til å overleve, sier Daswani.
Daswani sier mikrober som ligner visse bakterier på jorden kan ha overlevd ved hjelp av ingredienser i Europas tidlige hav.
Europa er noe mindre enn jordens måne. Havet ligger trolig 65 til 160 km dypt under isen, og kan inneholde dobbelt så mye vann som havene på jorden.
Studien tok for seg om Europa tidligere kan ha vært beboelig, men vurderte ikke dens nåværende beboelighet. Dette skal forskerne nå ta for seg.
– Men at et sted er beboelig betyr ikke nødvendigvis at det er bebodd, bare at betingelsene ligger til rette for at visse ekstremt hardføre livsformer vi kjenner fra jorden kunne overlevd, sier Daswani.
Les også:Duket for gruvedrift på månen
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Overflaten av Europa fotografert fra Galileo-sonden. Foto: Nasa. Les mer Lukk
Saltforekomster
Om Europas digre hav kan støtte liv eller ikke avhenger av dets sammensetning. Siden det ikke er tatt prøver av den er et ikke stort forskerne vet, så de er avhengige av å studere månens islagte overflate. Den er dekket av fjellrygger, frakturer og sprekker. Geologisk sett er den ung og aktiv. Data fra Galileo-sonden tyder på at det i hovedsak er tre kjemiske terreng: vannis, sulfater og et annet ikke-is-materiale, trolig salt fra havet. Sistnevnte er av særlig interesse for forskerne.
Grafikken viser området over Europas sørpol der det har blitt observert vanndamp fra Hubble-teleskopet. Foto: Nasa. Les mer Lukk
I visse regioner kan det være vann som trenger gjennom, eller isen kan ha smeltet. Alt forskerne vet er at disse sistnevnte regionene ser slette ut i infrarøde bilder fra Galileo, som er slik salt ser ut når de simulerer Europas overflateforhold i et laboratorium. Slike saltregioner har blitt funnet flere ganger ved studie av foto fra Hubble-teleskopet.
«Tilstedeværelsen av salt på Europa har viktige implikasjoner for vår forståelse av månens indre kjemi og geokjemiske utvikling over tid», heter det i studien. Det tyder på at varmtvann sirkulerer, som i jordens hav, og kan gi et saltrikt hav.
– Det var antatt at dette havet fortsatt ville ha store mengder svovel, men våre simuleringer - sammen med data fra Hubble - viser salt på Europas overflate, som tyder på at havet trolig har blitt saltrikt. Med andre ord er det satt sammen mer som havene på jorden. Vi tror at dette havet kan være beboelig for liv, sier Daswani.
Forskerne antar basert på sine modeller at havene på andre måner, som Europas nabo Ganymede og Saturns måne Titan, også kan være dannet gjennom tilsvarende prosesser.
Les også:Studie: Utenomjordisk liv på Saturn-måne er lite sannsynlig
Sender ny ekspedisjon til Europa
Forskerne håper deres arbeid vil berede grunnen for Nasas Europa Clipper-sonde som skytes opp i løpet av de nærmeste årene, nettopp med sikte på å vurdere livsbetingelsene på Europa.
Clipper skytes opp i 2023, og skal fly forbi Europa 45 ganger, og ta høyoppløselige bilder av månens overflate.
Forskerne bak den nye studien utviklet sin modell ved hjelp av data fra Nasas Galileo-sonde og romteleskopet Hubble. I 2016 fant Hubble bevis for søyler av vanndamp som skjøt opp fra overflaten til Europa.
Studien er foreløpig ikke fagfellevurdert, og ble lagt frem under Goldschmidt-konferansen om geokjemi, som foregikk på nett.
Se også:Se Hubbles nye portrett av Jupiter