Australsk adferdsforsker:

– Immune coronafriske er en kjemperessurs som kan redde samfunnet

Covid-19-viruset fotografert gjennom elektronmikroskop. Nå tar en australsk forskergruppe til orde for at folk som er friske fra coronaviruset straks bør kunne få gå tilbake til sin normale hverdag. Foto: NIAID / flickr. Les mer Lukk

Personer som allerede har hatt Covid-19-viruset er i stor grad immune og må sees på som en ressurs, skriver australske forskere i en forskningsartikkel.

Idet den pågående coronapandemien brer seg over verden og får tak, blir det stadig tydeligere at krisen treffer bredt og har vidtrekkende konsekvenser, både for helse, samfunn og økonomi.

Drastiske tiltak er innført for å bremse smitten. Ingen vaksine er så langt utviklet. Karantene og isolasjon er dermed foreløpig blant de beste våpnene i kampen mot viruset. Norge og store deler av verden er stengt ned, og ingen kan si noe sikkert om når samfunnet vårt kan åpne opp som normalt igjen.

Nå tar en gruppe australske forskere til orde for at de som allerede har vært rammet av coronaviruset bør komme tilbake til hverdagen umiddelbart.

I en fersk og hittil upublisert forskningsartikkel ABC Nyheter har fått tilgang på, foreslås det at de som har blitt friske fra Covid-19 får gå tilbake til sin vanlige hverdag, umiddelbart og uten begrensninger.

– De immune er en enorm ressurs. Men mange er ikke klar over at de allerede er immune ettersom de ikke har blitt testet, sier professor David A. Savage, forsker i adferdsøkonomi ved australske University of Newcastle, til ABC Nyheter.

Vil ha friske tilbake i hverdagen

Sammen med fire kollegaer har Savage skrevet forskningsartikkelen «Certified Corona-Immunity as a Resource and Strategy to Cope with Pandemic Costs», hvor de hevder at personer som har blitt friske fra coronaviruset i større grad må skilles ut og benyttes som en ressurs for å stable samfunnet på bena igjen etter krisen verden nå befinner seg i.

Forskerne peker på at personer med immunitet ikke ser ut til å smitte videre, og at de derfor kan ta på seg viktige samfunnsmessige oppgaver, særlig innenfor omsorg overfor eldre og syke, uten at de utgjør noen risiko.

På den måten kan de immune nærmest fungere som et slags supermenneske – som sørger for å opprettholde samfunnsstrukturen mens verden ligger nede for telling.

– Haha, jeg ville kanskje ikke sagt det slik, men ut fra et helsemessig, sosialt og økonomisk aspekt er det fornuftig å få de immune tilbake til hverdagen og i jobb så raskt som mulig. Deres bidrag er helt sentralt for at samfunnet vårt skal kunne gå tilbake til normalen, sier den australske adferdsforskeren til ABC Nyheter.

Les også: Coronaviruset har spredt seg til nesten alle verdens land

Mange vet ikke at de er immune

På verdensbasis har 540.000 mennesker så langt testet positivt for coronasmitte i pandemien som startet i Kina i desember i fjor. Over 24.000 er så langt bekreftet døde.

Fredag var 3372 personer bekreftet smittet av coronaviruset i Norge. Mange flere nordmenn har trolig viruset, ettersom mange ikke har blitt testet. Og mange har trolig hatt det, men blitt friske igjen.

David Savange sier til ABC Nyheter at det i dag potensielt er flere millioner mennesker som allerede har vært smittet av coronaviruset og som nå har opparbeidet seg immunitet.

Ikke bare gjør immuniteten hver og en av dem til en verdifull ressurs i seg selv, påviste antistoffer fra friskmeldte kan dessuten bidra til å utvikle en vaksine, mener forfatterne bak artikkelen.

Forskergruppen ber derfor om at det innføres mer aktive tiltak for å finne og benytte seg av de immune. De må finnes, spores opp, sertifiseres og kanskje til og med aktivt produseres, heter det i forskningsartikkelen.

«Aktivt produseres» innebærer at man åpner opp for en frivillig, kontrollert besmittelse av friske borgere under en viss alder og utenfor risikogruppen, et forslag som har vært nevnt av flere som et ledd i å bekjempe coronaviruset og oppnå flokkimmunitet.

Jo flere som har immunitet, dess mindre blir risikoen for smitte for de eldre og for personer som befinner seg i risikogruppen, skriver forskerne.

Les også: 3365 personer i Norge bekreftet smittet med coronavirus

Nødvendig å teste flere

De foreslår derfor en omfattende testing av befolkningen. Ikke bare for å finne ut hvem som er syke og smittebærere, men også for å finne ut hvem som allerede har hatt coronaviruset og som nå er immune og kan holde samfunnsfunksjonene i gang.

– Ettersom kapasiteten for testing i dag er begrenset, må man i første omgang lete etter immunitet i områder med mye smitte. Etter hvert vil testene utvikle seg og bli bedre og bedre, slik at testingen kan gjennomføres rundt om i hele verden, sier David Savange.

Ifølge Savange er det bare én ekstra test som skal til for å finne antistoffer som forteller om personen tidligere har vært smittet.

– Jo flere vi tester, dess flere immune personer vil vi finne, ettersom testene så langt først og fremst har vært rettet mot de som hadde de alvorligste symptomene. Men den store majoriteten har få symptomer og vet ikke en gang at de har hatt viruset. Likevel er de rammet av karantene, mens de i virkeligheten kunne vært ute og jobbet som normalt, sier han til ABC Nyheter

Adferdsforskeren mener de som er friske fra Covid-19 burde kunne bevege seg fritt i samfunnet uten restriksjoner.

Han foreslår derfor at de får utstedt et immunitetssertifikat, et slags pass tilbake til den normale hverdagen. Slike «pass» skal ikke bare fungere for forflytting innenlands, men også gjøre det mulig å reise over grensene.

– På den måten kan for eksempel immune sykepleiere og leger i områder som allerede har hatt coronautbrudd, brukes på andre steder hvor befolkningen står midt oppi utbruddet. Dermed kan det internasjonale samfunnet i større grad ha en koordinert og felles kamp mot pandemien, skriver forskerne.

Les også: Hurtigtester for påvisning av antistoffer utelukker ikke infeksjon

Økonomisk krise og overreaksjon

Etter hvert som coronautbruddet har rammet land etter land har myndighetenes svar stort sett vært det samme: Lockdown og selvisolasjon, forbud mot samling av folk, forbud mot sosiale arrangementer og til slutt stenging av virksomheter som ikke er absolutt nødvendige.

Dette har igjen utløst en enorm økonomisk krise verden over, en krise som vil kreve langsiktige økonomiske tiltak.

De australske forskerne advarer mot at denne krisen kan vise seg å bli verre enn selve viruspandemien, ettersom robust økonomi alltid har vært sterkt knyttet til god helse og høy levealder.

I artikkelen peker de australske forskerne på at å innføre karantene på en hel befolkning kan forsterke de sosiale og økonomiske konsekvensene.

De frykter at en overreaksjon på pandemien kan true viktige institusjoner, som for eksempel rettsstaten, og sammenligner det med overreaksjonen kroppen har ved et allergiutbrudd. En slik svekkelse av dagens institusjoner kan få negative og langvarige konsekvenser, men de vil først bli synlige senere, heter det i forskningsartikkelen.

– Vår oppførsel er minst like smittsom som selve coronaviruset. Effekten av vår oppførsel og hvordan vi forholder oss til pandemien, kan påvirke økonomien og samfunnsstrukturen i langt større grad enn selve viruset.

Fredag beskrev NHO-sjef Ole Erik Almlid situasjonen som en tsunami. Som en tsunami som har rullet innover norske bedrifter.

– Noen har mistet alle inntektene sine over natten og det blir verre, sa Amlid.

Tiltakene som regjeringen så langt har satt i verk, motvirker inntektsbortfall hos bedrifter og privatpersoner til en verdi av 310 milliarder kroner.

Ifølge Folkehelseinstituttet vil tiltakene forbli strenge i flere måneder framover. Instituttet anslår av mellom 40 til 60 prosent av befolkningen i Norge vil bli smittet i løpet av det neste året.

Les også:FHI ber folk registrere coronasymptomer