Arkeologisk funn: Neandertalere kan ha begravet sine døde med blomster

Neandertalerne var vår menneskearts nærmeste slektninger, men ble evolusjonsmessige tapere og døde ut for rundt 30.000 år siden.

Lenge var den utdødde menneskearten forbundet med fysisk styrke og manglende intelligens. Det feilaktige bildet var basert på funnet av et fossilt og deformert skjelett. Vårt syn på neandertalerne har imidlertid forandret seg de siste årene.

Flere funn, blant annet fra en hule i irakisk Kurdistan, viser at neandertalerne var langt mer menneskelignende, både i utseende og vaner, enn vi først trodde. De begravde for eksempel sine døde, en skikk som ellers bare har vært forbundet med det moderne menneske.

Forskere har imidlertid lenge vært uenige i om disse begravelsene var av praktisk eller rituell art. Diskusjonen er en del av en større debatt knyttet til neandertalernes kognitive evner og egenskaper.

– Du kan begrave noen utelukkende av praktiske årsaker, for eksempel for å unngå å tiltrekke åtseletere – eller for å fjerne stank. Men det er viktig om det går utover det praktiske elementet, ettersom det indikerer en mer kompleks, symbolsk og abstrakt tenkning, medfølelse og omsorg for den døde, og kanskje også følelsen av sorg og tap, sier paleoantropolog og osteolog Emma Pomeroy ved Universitetet i Cambridge til nyhetsbyrået Reuters.

Nytt funn kan kaste nytt lys

Et nytt funn i Shanidar-hulen i irakisk Kurdistan kan kaste et nytt lys over neandertalernes begravelsesritualer.

Her har man nylig avdekket et nytt skjelett av et neandertalermenneske, som antas å ha dødd en gang for rundt 70.000 år siden.

Det er første gang på over 20 år at forskerne finner et skjelett av en neandertaler, og over 50 år siden sist det ble gjort et lignende funn i hulen, som antas å være en neandertalsk gravplass.

Skjelettet, som består av overkroppen til en person i 40- eller 50-årene, uvisst av hvilket kjønn, har fått kallenavnet Shanidar Z.

Saken fortsetter under bildet

Les også: Dette er fotavtrykket til en neandertaler

Fant planterester i samme jordlag

I samme jordlag som skjelettet, fant man også eldgammelt pollen samt mineraliserte planterester som kan være en bekreftelse på en tidligere teori om at blomster kan ha vært en del av begravelsesritualet til neandertalerne.

Det har tidligere vært knyttet usikkerhet til denne teorien, ettersom kritikere har ment at blomsterstøvet kunne være av nyere dato og blitt bragt inn i hulen av insekter, dyr eller andre mennesker. At det ble funnet planterester i samme sediment som det nye skjelettet, styrker imidlertid teorien.

Funnet skal nå studeres nærmere for å tidfeste alder og art.

– Fra å ha vært opprinnelig skeptisk til bevisene for blomsterbegravelser, mener jeg nå at det er et mye mer plausibelt scenario. Jeg ser veldig fram til resultatene av de nye analysene, sier Emma Pomeroy, hovedforfatter bak studien, til Reuters.

Hun mener nøkkelen er å forsøke å avdekke intensjonen bak begravelsen.

Studien er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Les også: Neandertaler-tenner forteller om en hard oppvekst