Dette er den offisielle avskogingen i Brasil i 2019: – Misvisende, sier brasiliansk forsker

Ifølge INPEs satellittovervåkingssystem Prodes gikk 9762 kvadratkilometer Amazonas-regnskog tapt fra august 2018 til juli 2019. De gule feltene er avskogede områder, men kartet viser ikke områder der skogen ble degradert, det vil si tynnet ut og ødelagt. Kart: Instituto Nacional de Pesquisas Espaciais (INPE) Les mer Lukk

Offisielle målinger av ødeleggelsene i Brasils regnskog skjuler enorme mørketall, mener seniorforsker ved romforskningsinstituttet INPE. I dette intervjuet forklarer Antonio Donato Nobre hvorfor de «usynlige flyvende elvene» kan forhindre at Amazonas blir til en ørken. 

– 20 prosent av trærne i brasiliansk Amazonas er kuttet ned, borte – det er riktig. Men de offisielle tallene inkluderer ikke degradert skog. I virkeligheten er halve Amazonas allerede ødelagt, sier Antonio Donato Nobre, som er seniorforsker ved Senter for geovitenskap ved Brasils romforskningsinstitutt (INPE).

Sist uke ble de offisielle avskogingstallene fra Brasil for «skogåret 2019» offentliggjort av INPE. Tallene skal verifiseres enda en gang, men ifølge landets satellittovervåkingsprogram Prodes gikk nær 10 000 kvadratkilometer regnskog tapt mellom august i fjor og juli i år.

Det er den høyeste avskogingen som er rapportert siden 2008.

– De offisielle tallene er sjokkerende nok, men de viser bare en del av det dramaet som nå utspiller seg. Opp mot halvannen gang så mye skog som det de offisielle tallene viser er nå så ødelagt at skogen ikke lenger kan levere klimaløsninger.

Teller bare de døde

Antonio Donato Nobre er i Norge for å delta på Regnskogfondets 30-årsmarkering og for å dele sine perspektiver under Norad Policy Forum.

Til Bistandsaktuelt forteller seniorforskeren at INPEs satellittbilder ikke viser de ødeleggelsene som er gjort under de øverste tretoppene. Han forklarer at mange av de som bidrar til avskoging, lar de store trærne stå – og hugger de mindre.

– Noen sår så gress og lar kyr beite i disse områdene. Så når INPE registrerer avskoging ved hjelp av satellittbilder, blir ikke disse områdene registrert fordi det fortsatt står trær der, sier seniorforskeren.

– Betyr det at du mener de offisielle tallene fra INPE er villedende?

– De er konservative. Det finnes ikke tvil om at vi har mistet nær 10 000 kvadratkilometer skogdekke det siste året. Mitt poeng er at satellittene ikke viser hele bildet, at opp mot halvannen gang så mye skog ble ødelagt i tillegg til det de offisielle tallene viser. Da blir dette misvisende.

Han forklarer at dette er et anslag, fordi Brasil foreløpig ikke har teknologisk utstyr som regelmessig kan gjøre målinger av degradert skog.

– Men undersøkelser, både på bakken og fra lufta, som er gjort av områder med ødelagt skog, viste at opp mot 60 prosent av trekronene var ødelagt.

Når skog blir ødelagt reduseres evnen til å absorbere og lagre karbon, og mer blir værende i atmosfæren, forklarer Nobre.

– Når skogen «tynnes ut» blir det også rom for lokalklimatiske forskjeller, med mer vind eller mer sol. Det endrer økosystemet og fører til at enda flere trær dør. Når dette skjer har utviklingen kommet så langt at den ikke kan reverseres, sier Nobre.

(Saken fortsetter under bildet).

Antonio Donato Nobre.

Han mener dette er viktig informasjon å ta med seg inn i den mer overordnede klimadebatten fordi «Dommer Klima vet hvordan man teller trær».

– Om et tre ikke lenger kan bistå med sine tjenester, er det uvesentlig hva de offisielle tallene sier. Se for deg et bilde med ti mennesker. To ligger døde på bakken, tre er syke, mens resten foreløpig har det fint. Prodes teller de døde, men overser de tre som er syke, men som fortsatt står oppreist. Det Prodes ikke ser at disse tre er så syke at medisiner ikke kan hjelp dem. Prodes er altså et utmerket verktøy for å telle de døde, men ikke for å gi oss en full oversikt.

Les også: Kvinnedrapene som fikk folk ut i gatene (Bistandsaktuelt)

Usynlige flytende elver

Antonio Donato Nobre har fulgt utviklingen i den brasilianske regnskogen gjennom mer enn tretti år. Da han først fattet interesse for et av klodens viktigste økosystemer, var værmønsteret i Amazonas annerledes enn nå.

Den gang regnet det litt hver eneste dag, året rundt.

– Selv om det i noen perioder bare kom noen millimeter, var det nok til å holde skogen så våt at den ikke tok fyr. Enkelte steder kan det nå gå opp mot to

Dette er Amazonas-mysteriene  


1: Det regner langt fra havet: Sør-Amerika er et stort kontinent med enorme landområder langt fra havet. Likevel regner det regelmessig helt inn til foten av Andesfjellene. Dette skjer fordi rotsystemene til alle trærne i Amazonas suger store mengder vann fra bakken som de transporterer gjennom stammen og «svetter ut» gjennom bladene. Regnskogen er derfor med på å opprettholde en jevn luftfuktighet også langt fra havet.

2: Amazonas bryter reglene for nedbør: Det er egentlig naturstridig at det skal regne så kraftig over Amazonas. Til det er lufta over regnskogen «for ren». Når det likevel regner skyldes dette at skogen slipper ut gasser som reagerer på kombinasjonen av solstråling og fuktig luft. Amazonas lager altså sitt eget regn og prosessen pågår kontinuerlig.

3: Amazonas «kontrollerer» passatvinden fra Atlanterhavet: Amazonas lager altså sitt eget regn, og når skogen «kontrollerer» regnværet kontrollerer den også stigende luftmasser (konveksjon). Dette kaller forskerne Biotic Pump-teorien: Den sammenligner regnskogen med en pumpe som suger fuktig luft fra havet. Det skjer fordi det atmosfæriske trykket påvirkes av fordampnings- og kondenseringsprosessene som foregår i og over skogen. Slik vil fuktig havluft transporteres inn over landområder som er skogkledte. Så lenge skogen består, og fordamper og kondenserer mer vann enn det havet gjør, vil denne prosessen fortsette å sikre regelmessig regnvær.

4: De usynlige flyvende elvene: Alle kjenner til Amazonaselven og dens utallige sideelver som transporterer enorme vannmasser over store deler av kontinentet. Men svært få har hørt om de flyvende elvene som regnskogen også bidrar til å lage, mye takket være «svetten» beskrevet i punkt 1. «Elvene» oppstår når den våte luften over Amazonas treffer de 6000 meter høye Andesfjellene. Derfra tar de en sving i sørøstlig retning ned mot Argentinas hovedstad Buenos Aires før «elven» snur og vender oppover, gjennom land som Uruguay og Paraguay, og tilbake mot delstaten Mato Grosso, vel 2000 kilometer lenger nord. Dette er blant de viktigste jordbruksområdene i Sør-Amerika, og det er Amazonas som må ta på seg. Ansvaret for at området er svært fruktbart.

5: Sør-Amerika rammes ikke av orkaner: Mens de karibiske øyene og deler av USA jevnlig herjes av kraftige orkaner, er det ingen av dem som feier inn over Sør-Amerika. Dette til tross for at noen forutsetninger for orkandannelse, til dels høye temperaturer og høy luftfuktighet, er til stede i Amazonas og havområdene utenfor. Forskerne mener at store skoger fungerer som en barriere mot dannelsen av orkaner og annet ekstremvær, som tørke og flom. Forklaringen finner vi i A) den jevne kondenseringen av fuktig luft som forhindrer at vinden kan bygge seg opp i de ødeleggende virvlene som kjennetegner orkaner og tornadoer, og B) Regnskogens pumpefunksjon gjør at skogen kontinuerlig suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes deror ikke der. Orkanene som oppstår andre steder vil ta andre ruter på sin destruktive vei.

Kilde: Antonio Donato Nobres «The Future Climate of Amazonia» (Regnskogfondet)

måneder uten at det faller en dråpe.

Han forteller at det den gang var en våt og en våtere årstid.

– Vi har fortsatt to årstider, men nå er en av dem blitt en tørr.

I rapporten «The Future Climate of Amazonia» beskriver INPE-forskeren mysteriene (se faktaboks) han mener er viktige for at Amazonas skal kunne opprettholde sin funksjon som klimaregulator:

Han forklarer hvorfor Amazonas omtales som «det grønne havet», at trærne «svetter» så mye at de produserer sitt eget regn, og at regnskogen pumper til seg fuktig luft fra havet. Men det Nobre er mest kjent for er populariseringen av, og fortellingen om «de usynlige flyvende elvene» – svært høy luftfuktighet.

Ifølge Nobre, får «elvene» fornyet kraft når våt luft over Amazonas møter de 6000 meter høye Andesfjellene. Derfra tar de en sving i sørøstlig retning ned mot Argentinas hovedstad Buenos Aires før «elven» snur og vender oppover, gjennom land som Uruguay og Paraguay, og tilbake mot delstaten Mato Grosso, vel 2000 kilometer lenger nord. Dette er Sør-Amerikas episenter for jordbruksproduksjon – og det er Amazonas´ fortjeneste at det er så fruktbart her.

– Da jeg gikk på skolen lærte jeg at hav fordamper og blir til skyer som frakter friskt vann inn over land. Dette skal gjøre at landjorda får næring gjennom regn, og landsystemet bringer så vannet tilbake til havet gjennom elver. Men om denne forklaringen var korrekt, ville det ikke finnes ørkenområder i verden, sier Nobre.

– Våre studier viser at det finnes spesifikke steder som trekker fuktighet inn fra havet, og at det er trær som er drivere av fukt i innlandet. I motsetning til det som er tilfellet i et ørkenområde, pumper skogen fuktighet fra havet. Det blir til en usynlig flyvende elv.

– Amazonas kan bli ørken

INPE-forskeren mener mye peker i retning av at pumpe-teorien stemmer.

– Det pågår nå en dragkamp mellom havområder og landområder om vindretninger. Denne vil vinnes av det området som har størst forekomst av fordampning og kondensering i atmosfæren. Akkurat nå er Amazonas sterkest og drar til seg en strøm av fuktig luft fra Atlanteren. Om skogen forsvinner vil fordampningen og kondenseringen være større over havet og vindretningene vil kunne påvirkes.

I verste fall reverseres pumpa, sier Nobre, og forklarer at dersom vindretningen snur, vil havet trekke til seg luft fra kontinentet: Nedbøren vil forsvinne.

– Null nedbør betyr ørken.

– Ørken! Betyr det at de mener vi nærmer oss Amazonas´ kollaps?

– Tidligere forskning har antydet at degradering av regnskog kan føre til savanne-lignende områder. Vår teori om den biotiske pumpen påpeker at en endring i vindretninger – der vinden snur og dras fra Amazonas og ut mot havet – vil endre området mer drastisk enn dét.

– Mitt svar er derfor at deler av Amazonas har passert et slikt vippepunkt. Avskogingen og degraderingen i vestlige deler av regnskogen er fortsatt ikke alarmerende høy, men det foreligger nå forskning som viser at det er mindre fuktig luft over de østlige delene av Amazonas. Når den fuktige luften forsvinner, degraderes skogen av seg selv. Skogen vil dø, sier Nobre.

Han sier forskning har vist at Sahara var dekket av skog for 11 000 år siden.

– Så dette har skjedd før, og det er ekstremt skremmende. Om vi mister tilstrekkelig mange trær, endres hele det økologiske og hydrologiske kretsløpet. Amazonas vil til slutt bli til ørken.

Fake science?

Antonio Donato Nobre jobbet først i 20 år ved Det nasjonale instituttet for Amazonasforskning (INPA). Men de siste femten årene har han altså jobbet i INPE, sett den rekordhøye avskogingen i 2004 synke relativt jevnt frem til 2012 – da trenden snudde. Han påpeker at de foreløpige Prodes-tallene viser at avskogingen i «skogåret 2019» var hele 30 prosent høyere enn året før.

– Det som skjer i Amazonas nå er som et mareritt. Vi har all kunnskapen til å vite at avskogingen må stoppes. I stedet har ødeleggelsene økt.

– Mange vil si at Brasils president Jair Bolsonaro har bidratt til den økte avskogingen i år?

– Bolsonaro svarte jo selv på det spørsmålet nylig, da han uttalte at han har endret brasiliansk policy for å stimulere til vekst i Amazonas. Jeg tror det svaret taler for seg selv, men det er vel ingen hemmelighet at den sittende regjeringen har et annet syn på Amazonas enn den forrige. Det er uheldig, for mesteparten av retorikken – om at Amazonas tåler å utvikles – er basert på fake science.

– Fake science?

– Ja, det hevdes blant annet at Amazonas er så mektig at den er umulig å ødelegge. Falske forskere er kjøpt opp av folk med økonomiske interesser for å spre løgner.

Nobre mener bevaring av klodens regnskoger er det viktigste menneskeheten kan gjøre for å bremse global oppvarming, og omtaler Amazonas som et essensielt vann-pumpende organ.

Planetens hjerte

– Jeg liker å omtale regnskogen som et hjerte, for den jobber med vann slik hjertet pumper blod rundt i menneskekroppen. Amazonas er den største av klodens regnskoger og er derfor essensiell for bidraget til høy luftfuktighet i atmosfæren, som igjen påvirker temperaturen kloden. Om vi mister skogene som ligger i det tropiske beltet som klimaregulatorer, vil vi få en global temperaturøkning.

– Planetens hjerte? Det var nylig en debatt i Norge om hvorvidt Amazonas er klodens lunger eller ei...

– Ja, lunger, eller nyrer eller hjerte. Diskusjonen om hvorvidt Amazonas tar til seg eller slipper ut mest CO2 er helt irrelevant. Det er en ikke-diskusjon som tar fokus fra det som er viktig. Det mest vesentlige er skogens evne til å kontrollere vanndamp og atmosfæriske strømmer. Jeg forsøker ikke å si at skogens evne til å lagre karbon er uviktig, men Amazonas kan ikke være et karbonlager uten vann, for uten vanntilførsel vil det ikke finnes en skog.

Nobre sier vi ikke råd til å miste flere trær:

«Ikke i Amazonas, og ikke i noen av de andre tropiske skogene». Han sier den internasjonale samtalen om klima har blitt for karbon-fokusert.

– Om vi lovfester forbud mot bruk av fossilt brensel globalt i morgen, men fortsetter å hugge trær, vil vi likevel ikke klare å stanse klimaendringene. Å miste Amazonas vil være Parisavtalens undergang. Og det finnes ikke ett sted på jorda som ikke vil rammes om det skjer.

(Artikkelen ble først publisert i Bistandsaktuelt).