Ny IPCC-rapport om klima:

– Menneskenes utnyttelse av landjorda uten sidestykke

AVSKOGING: Amazonas ødelegges igjen fortere enn før. Slik så det ut nær Novo Progresso i Brasils delstat Para. Først blir skogen ryddet for ekstensiv kvegdrift. Deretter rykker soyaproduksjonen fram på arealene. Les mer Lukk

Aldri før har mennesker påvirket jordas landarealer så mye som nå. Det påvirker klimautslippene. Klimatiltak som krever mye areal, kan være skadelig.

NY RAPPORT OM KLIMAUTSLIPP FRA AREALBRUK  

FNs klimapanel IPCC offentliggjorde 8. august en spesialrapport om hvordan endringer i bruken av landarealer påvirker klimaet. I Norge skjedde det i form av et seminar hos Miljødirektoratet.

Mennekseheten forandrer jordas landarealer i høyt tempo, med negative konsekvenser for naturmangfold, økosystemtjenester og matsikkerhet. Rapporten om landarealer ser på sammenhengen mellom disse endringene og klimagassutslipp, og hvordan klimaendringer påvirker landområder.

For første gang er det et flertall av eksperter fra utviklingsland som har laget en IPCC-rapport. Rapportens fulle navn er Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems.

Alle tre fra Rio: Rapporten omhandler og viser sammenhengen mellom alle tre konvensjonene som ble vedtatt på FNs Rio-konferanse i 1992, som fulgte opp Brundtland-rapporten: Konvensjonene om klima, biologisk mangfold og forørkning.

Les mer om spesialrapporten hos Miljødirektoratet

Les hele rapporten

Det er noe av konklusjonene i en ny rapport om klima og arealbruk fra FNs klimapanel IPCC. Rapporten ble presentert Miljødirektoratet, NTNU Sustainability og Cicero torsdag.

– Rapporten føyer seg inn i 1,5-gradersrapporten og naturpanelets rapport. Ja, det har kostnader å handle for å redusere klimautslipp. Men det har mye, mye større kostnader å vente, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en kommentar til rapporten.

– Vi må ganske enkelt legge om verdens matproduksjon. Vi må forbruke mindre kjøtt og stoppe tapet av natur. Og vi må slutte med alt fossilt drivstoff, sa Elvestuen.

23 prosent av verdens klimautslipp skyldes menneskehetens bruk av landjorda til jordbruk, skogbruk og andre formål.

Menneskene bruker nå 72 prosent av klodens isfrie landarealer.

Vårt forbruk av mat og drikke står bak anslagsvis 75 prosent av avskogingen som skjer, og som er viktig kilde for klimautslipp. Hele verdikjeden står for mellom 21 og 37 prosent av de menneskeskapte klimautslippene.

Og – 25 til 30 prosent av all mat som blir produsert, blir ikke spist!

– Det er mye oppmerksomhet om å fase ut fossile brensler. Men bruken av landarealene er ekstremt viktig. Vår bruk av landarealer er både kilde til utslipp og til å lagre karbon, sa miljødirektør Ellen Hambro da rapporten ble lansert.

– 1 million av verdens antatt 8 millioner arter er truet med utryddelse. Endring av arealbruk er den største trusselen, og klimaendringer kommer som nummer tre, la hun til.

Hårfint fra pluss til minus

Måten vi bruker landarealene på, kan både minske og øke de menneskeskapte klimautslippene.

Beregningene er så kompliserte at det anslås at endringen av skogarealer må ligger mellom minus 2 til pluss 12 millioner kvadratkilometer.

Det siste er utgjør et like stort areal som Mexico og USA til sammen.

Scenariene for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader forutsetter en bruk av arealer opptil 7 millioner kvadratkilometer (nesten hele Australia) til å produsere bioenergi.

Dobbelt opp på land

KLIMA-TRYKK: Ola Elvestuen fikk høre om klimadilemmaene av professor Francesco Cherubini fra NTNU, som deltok i arbeidet med IPCCs rapport. Les mer Lukk

– Hva tror du er den viktigste bruken av landarealer i verden? spurte professor Francesco Cherubini fra NTNU, som har vært med på arbeidet med rapporten i IPCC.

Beitemarker, lød svaret. Det står for 37 prosent av verdens landarealer.

– Landarealene har hatt en dobbelt så stor temperaturøkning som gjennomsnittet for hele kloden, inkludert havene. Det betyr noe for framtida. Når du hører snakk om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad, så husk at det innebærer 3 grader på landjorda, sa Cherubini.

Han gjennomgikk konkurransen mellom alle formålene menneskeheten trenger arealer til.

– Vi trenger både skogarealer og arealer til bioenergi, sa han som eksempel.

Les også:– Biodrivstoff fra skogen gir boom i norske klimautslipp

Les mer omklimaspørsmålene på ABC Nyheter