Klart for tronskifte i Japan
Japans keiser Akihito abdiserer, og samen med keiserinne Michiko har han modernisert det japanske monarkiet. Foto: AP / NTB scanpix Les mer Lukk
Det er første gang på 200 år at en japansk keiser abdiserer, og mye har skjedd i landet siden Keiser Akihito overtok Krysantemumtronen i 1989.
Sammen med keiserinne Michiko har den nå 85 år gamle keiseren modernisert det tradisjonsbundne keiserriket, nærmet seg folket og bidratt til å øke oppslutningen om monarkiet.
Akihito har banet ny vei, både ved å gifte seg med kvinnen han elsket, med sitt fredsbudskap og med sine beklagelser over Japans rolle under andre verdenskrig.
Akihitos utspill har til tider opprørt dem som nærmest ser på keiseren som en guddommelig skikkelse, som bare bør sees på med ærefrykt. Men han har samtidig vunnet bred respekt og blitt svært populær hos mange andre japanere.
Fra stormakt til nederlag
Keiser Akihito ble født i 1933 og var bare åtte år gammel da Japan kastet seg inn i andre verdenskrig i et forsøk på å vinne asiatisk dominans. Filippinene, Malaysia og Myanmar ble erobret, sammen med flere stillehavsstater, men tre år sende endte det med fullstendig nederlag.
Akihito overtok i 1989 tronen fra sin far keiser Hirohito, som hadde hatt den siden 1926 og som etter andre verdenskrig ble sett på som en gallionsfigur uten reell politisk makt eller innflytelse.
Alt i 1959, da Akihito som kronprins møtte og giftet seg med Michiko Shoda, datteren av en forretningsmann og slett ikke av konge- eller keiser-slekt, var det tydelig at en ny tid var i emning.
At paret selv valgte å oppdra sine barn, i stedet for å overlate dem til barnepiker slik tradisjonen var i palasset, skapte også oppsikt i Japan.
Sønnen Naruhito ble født i 1960, og tre år senere mistet Michiko et barn. I flere år etter dette holdt hun seg unna offentligheten, men i 1965 kom sønnen Akishino til verden.
Knelte for ofrene
Keiserinnens tilhengere berømmer henne blant annet for å vise medmenneskelighet, blant annet ved å knele i møte med ofre for katastrofer og andre mennesker som lider.
Etter jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan i 2011, som førte til katastrofen ved atomkraftverket Fukushima, holdt keiser Akihito en høyst uvanlig TV-tale for å berolige sine landsmenn.
To måneder senere besøkte keiserparet selv Fukushima-kraftverket, etter først å ha avfeid kritiske røster som mente at de ikke burde bruke tid på den slags.
Japans nye keiser Naruhito har lovet å legge seg på samme linje som faren, blant annet ved å vise omtanke og omsorg for landsmenn som sliter.
Beklaget brutalt styre
Keiser Akihito har gjennom sin tid som keiser forsøkt å bøte på Japans anstrengte forhold til andre land i regionen, ikke minst Kina og Sør-Korea.
Tre år etter at han overtok som keiser, besøkte han Kina og beklaget på det sterkeste de store lidelser Japan hadde påført landets innbyggere.
Han har også beklaget Japans brutale styre på Koreahalvøya fra 1910 til 1945 og til og med antydet at det kan tenkes å være koreansk blod i hans egen familie, en opplysning som har falt enkelte japanske nasjonalister tungt for brystet.
Også da han i en TV-tale i 2016 ba japanerne om lov til å abdisere, brøt Akihito med tradisjonen og tvang regjeringen og de folkevalgte til å endre loven som slo fast at keisere måtte sitte til sin død.
1. mai er Akihitos tid som keiser over, og med det også æraen som kalles heisei – oppnå fred – over. Med sønnen Naruhito går Japan inn i en ny tid, som landets myndigheter har døpt reiwa – orden og harmoni.