Vil dra USA og Storbritannia inn i Ukraina

Til tross for medienes rapportering om skittent spill, bestikkelser av velgere og fiksing av meningsmålinger, ser valget i Ukraina ut til å være den mest uforutsigelige i moderne historie.

Den siste som måtte gå som følge av korrupsjonsavsløringene som kommer på rekke og rad, var en av nåværende president Porosjenkos rådgivere, som har en sønn som ble tilsynelatende avslørt for smugling av våpen fra Russland for å så selge dem videre med fet fortjeneste. Han avviser anklagene.

Men enkelte parlamentarikere forsøker nå å bygge en riksrettssak mot Porosjenko. Presidentens rådgivere slår tilbake, og journalistene trues med søksmål.

Av 44 kandidater er det fortsatt 39 igjen, og ingen har over 20 prosent oppslutning på meningsmålingene, som ofte er i seg selv er underholdning og propaganda i Ukraina. Oppnår ingen over 50 prosent på søndag, blir det en ny valgrunde.

– Alle kan knyttes til oligarkiet

Ukrainernes egen oppfatning av korrupsjonen i landet plasserer Ukraina på 120. plass av 188 hos Transparency International. Men større pressefrihet har sørget for at grumset flyter opp til overflaten i dette valget.

Arve Hansen, forsker i russisk historie og kultur ved Universitetet i Tromsø, sier den store mengden kandidater kan vitne om mange interesser i og utenfor Ukraina som prøver å påvirke valget. Det bidrar til at det blir mye drittslenging.

Men han ser også positive tendenser i landet.

– Folk har blitt mer interessert i å sette seg inn i politikken, hva politikerne står for og hva de har gjort tidligere. Selv om det til tider kan være vanskelig å vite hva en kandidat egentlig representerer, sier han.

Problemet med alle kandidatene – ikke bare Porosjenko – er at de på et eller annet vis er knyttet til oligarkiet.

Men det betyr ikke at alle er like korrupte, understreker Hansen. Ukraina har vært gjennom to nylige revolusjoner. Etter den siste, i 2014, har det foregått en prosess som har gått i rykk og napp for å gjøre politikken mer transparent.

– Samtidig har Ukraina et veldig sterkt sivilsamfunn som følger med på hva politikerne gjør, så det finnes en viss grad av gjennomsiktighet, selv om landet fremdeles har et stykke å gå, sier Hansen.

Vil vekke atom-avtale fra 1994

Landet er fortsatt en militær konflikt med prorussiske separatister i østlige Dombass-området, i tillegg til at Russland «tok tilbake» Krim-halvøya i 2014, som utløste vestlige sanksjoner. Krim har vært russisk fra 1783 fram til 1954 da den overdratt i en slags gave til den ukrainske sovjetrepublikken.

En av den sittende president Porosjenkos største utfordrere, Julia Tymosjenko, vil vekke til live en erklæring undertegnet i Budapest i 1994. Ukraina ga opp sine atomvåpen da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 mot at USA og Storbritannia og Russland garanterte for Ukrainas grenser. På det tidspunktet hadde Ukraina verdens tredje største lager av atomvåpen.

– Den eneste veien mot fred er oppfyllelse av garantiene i Budapest-erklæringen. Det første steget til den nye presidenten bør være umiddelbar tilkalling av partene og starte en genuin forhandling som vil føre til fred i Donbass og returnere okkuperte territorier, sa Tymosjenko til en forsamling torsdag.

Tviler på at USA og Storbritannia dras inn

Arve Hansen tviler på realismen i hennes plan.

– Det er ikke veldig reelt å få signaturlandene til forhandlingsbordet. Dessuten, hva populistiske Tymosjenko sier hva hun vil gjøre, og hva hun kan få til, er to helt forskjellige ting. Men ingenting er sikkert, sier Hansen.

Enkelte politikere i Norge har tatt til orde for å gi opp sanksjonene mot Russland på grunn av Krim, og la halvøya være russisk. Men det er ingen av de ledende ukrainske kandidatene som er for noe slikt.

– Det er nok urealistisk å få tilbake ført Krim nå. Til og med de pro-russiske kandidatene er forsiktige med hva de sier. Det er politisk selvmord i Ukraina å påstå at Krim er russisk, sier Hansen.

Svertet av Trumps valgkampsjef

Tymosjenko har en lang karriere i ukrainsk politikk, men hun har også blitt etterforsket for blant annet å bestikke høyesterettsdommere, underslag av offentlige midler og ble dømt til fengsel for maktmisbruk etter å ha forhandlet fram en gassavtale med Russland. I 2014 ble hun frikjent i Høyesterett etter at saken ble gjenopptatt.

Det har også kommet fram at selveste Donald Trumps valgkampsjef Paul Manafort, tidligere harjobbet for å sverte Tymosjenko.

Tymosjenko har sagt at det første hun vil gjøre når hun vinner er å stenge flyplassene, slik at hennes korrupte motstandere ikke lurer seg unna straffeforfølging.

Dessuten anklager hun president Porosjenko for å sende en annen kandidat - Jurij Tymosjenko - for å være Porosjenkos fotsoldat ment for å «forvirre» velgere med Julia og Jurij.

Vil gi seg selv mer makt

Tymosjenko kan sees på som en populist. På den ene siden har hun uttalt Ukraina vil være medlemmer av EU og Nato, på motsatt side har hun kritisert ukrainere som ønsker en avtale med Det internasjonale pengefondet, IMF, som EU har lagt som kriterie for medlemskap. Pengelån fra IMF er det som holder Ukraina flytende akkurat nå.

Dessuten mener hennes kritikere at hennes planer om grunnlovsendringer vil gi hennemer autoritær makt. Hun har kommet med svulstige valgløfter, som billigere gass, men ikke forklart hvordan hun skal oppnå det.

– Av de ledende kandidatene er det kun Porosjenko som har en klar politikk om å integrere Ukraina inn i EU og Nato. Før Ukraina blir en del av EU må landet imidlertid ha kommet lenger i reformprosessene sine, så det er nok noen år framover i tid.

– Spørsmålet om Nato-medlemskap er avhengig av hvor konfronterende politikk Nato ønsker mot Russland. På den ene siden kan det virke trygt for Ukraina å være en del av verdens største militære allianse, men på den andre siden er det uklart hvordan Kreml vil reagere, sier Hansen.

Avviser avlytting av komiker

Flere meningsmålinger viser at det er en komiker, russiskspråklige Volodimir Zelenskij, kjent fra en slags ukrainsk «House of Cards»-serie med en stor dose humor, som ligger best an.

I serien spiller han en historielærer, Vasil Holoborodko, som blir filmet av en elev der Holoborodko kommer med en lang tirade mot korrupsjonen i Ukraina. Dette blir startskuddet for hans presidentkampanje. Som president prøver han febrilsk å gjøre en god jobb og forholde seg til korrupsjonen.

Serien gjorde han til en kulthelt i Ukraina, og han lanserte sin egen – ekte – presidentkampanje.

Den 4. mars fant Zelenskijs kampanjekontor avlyttingsutstyr på taket. Sikkerhetstjenesten SBU vedgikk utstyret var deres, men at utstyret ikke var ment å avlytte kampanjen.

Kan en komiker være svaret? Til og med har forbindelser til oligarkiet. Zelenskijs største kunde av programmene han lager, oligarken Igor Kolomojski, og hans tv-kanal 1+1, er involvert i en gigantisk bankskandale med Privatbank, som har kostet ukrainske skattebetalere 5,6 milliarder dollar.

Zelenskij har også forbindelser til Russland – selv eiere han et produksjonsselskap på Malta sammen med andre russere.

Russiske medier: Polen vil ta over Ukraina

Selv om Russland, etter de ukrainske revolusjonene i 2004 og 2014, ikke har på langt nær så mye innvirkning på ukrainsk politikk som tidligere, fortsetter russiske programmer med bombardementer mot nabolandet.

Et budskap som ofte går igjen er at Ukraina ikke er en egen stat, siden den ikke oppfyller de folkerettslige kriteriene. For en uke siden meldte også «Politiring» at russisk overtakelse av Krim har hindret landet fra å bli en vassal-stat under Polen og USA.

Hansen tror Russland foretrekker nok en av de tre prorussiske kandidatene, Jurij Bojko, Oleksandr Vilkul eller Jevhen Murajev, men ingen av disse har noen reell sjanse til å vinne dette valget.

– De regionene som tradisjonelt har gitt flest stemmer til prorussiske kandidater er i dag helt eller delvis utenfor Ukrainas kontroll, så det er vanskelig for innbyggerne der å få stemt, sier Hansen.

– Av alle presidentkandidatene blir Porosjenko mest kritisert i russiske medier. Det henger sammen med hans rolle som Ukrainas militære leder. Så jeg vil anta at Kreml foretrekker at Ukraina får en ny president, enten det blir Tymosjenko, Zelenskyj eller Hrytsenko, sier han.

I så fall er det dårlig nytt for president Vladimir Putin. Bjørnene i dyrehagen i Krasnojarsk foretrakk helt klart komikeren Zelenskij da de ble bedt om å spå utfallet: