Det sørlige Afrika: Uforberedt på katastrofer

Statlige medier i de berørte landene hadde kommet med en rekke advarsler om det kommende været og flommene. Likevel holdt folk seg hjemme.

Ifølge FN trenger nå over 1,8 millioner mennesker i det syklonrammede området nødhjelp, mer enn ti dager etter at monstersyklonen Idai traff Mosambik, skriver NTB.

Tirsdag kalte FNs generalsekretær António Guterres syklonen som en av de verste værkatastrofene i Afrikas historie. Rundt 3 millioner mennesker er berørt, og infrastruktur for til sammen 1 milliard dollar skal være ødelagt.

Mosambik hadde allerede i 2000 lagt planer om å bygge mer robuste hjem i de mest flom utsatte områdene. Men landet jobber fortsatt med å «mobilisere ressurser til dette». I Zimbabwe sier myndighetene at de har jobbet med en nasjonal strategi for å møte eventuelle flom i over 15 år, men det er ikke blitt fullført.

Ingen læring etter tidligere katastrofer?

Mange hevder nå at de mest hardt rammede menneskene ikke hadde noen mulighet til å komme seg vekk når syklonen kom. Andre overlevende hevder at de ikke ante noe om uværet som kom.

– Jeg har ingen telefon. Jeg har heller ingen radio eller TV, derfor visste jeg ingenting om at syklonen Idal var ventet, sier 35-årige Gift Manjoro fra Chimanimani til Bistandsaktuelt.

Han var en av dem som ble rammet av katastrofen.

Manjoro forteller at han mistet alle sine familiemedlemmer. Sin mor, kone og tre barn. Uværet tok 142 liv i dette området, ifølge de siste tallene fra Zimbabwes informasjonsdepartement.

De syklon-rammede landene i det sørlige Afrika ser imidlertid ikke ut til å ha lært – fra tidligere katastrofer.

Les også: Nordmenn gir millioner til syklon-ofrene

Det var i februar 2000 at syklonen Eline rammet landene rundt Det indiske hav, og etterlot seg et bredt felt av ødeleggelse igjennom flere land i regionen. Syklonen tok livet av mer enn 100 mennesker i Mosambik og tusenvis av boliger ble knust. I Zimbabwe døde 136 den gang, mens nærmere 60 000 hus og hytter ble ødelagt.

– Myndighetene lærte tydeligvis ingenting. Landenes katastrofe-beredskap var og er ekstremt dårlig, sier Joseph Tasosa, leder av miljøorganisasjonen Zimbabwe National Environment Trust.

Manglende beredskap

Han sier videre at dersom myndighetene i de landene som ble rammet av syklonen hadde forberedt seg, ville man ikke hatt på langt nær så store ødeleggelser. Opposisjonens politikere er enige.

– Zimbabwes lavnivå på katastrofe-forberedelse ble grusomt avslørt av den dødbringende syklonen Idai. Det ble veldig tydelig at vår sivilberedskap var både svært underbemannet og underfinansiert, sier Ober Gutu, som er visepresident i en fraksjon av opposisjonsbevegelsen Movement for Democratic Change.

Gutu sier videre at syklonen ble varslet flere dager i forveien av landets meteorologiske tjeneste, men det viste seg at de relevante myndigheter undervurderte alvoret og intensiteten i værvarselet.

– Ser vi framover, så må Zimbabwe investere tungt i beredskap for hendelser og katastrofer. De menneskene som var mest utsatt, burde ha vært evakuert før syklonen traff. Vårt beredskapssystem må bli mer pro-aktivt heller enn re-aktivt, legger Gutu til.

Andrew Muchineripi er medlem av Zimbabwes organisasjon for miljøjus.

– Det er blitt normalt at våre myndigheter prioriterer de gale tingene, sier Muchineripi.

Han viser til at landets valgte president Emmerson Mnangagwa valgte å bruke store summer penger på å leie et privat jetfly og besøke De Forente Arabiske Emirater samtidig som hans folk døde i syklonen.

Laurence Chironga er spesialist på infrastruktur, med base i Zimbabwes hovedstad Harare. Han understreker at beredskap og responsiv hjelp er to forskjellige deler av katastrofe-håndtering.

– Zimbabwe og andre land som Mosambik og Malawi har nylig erfart oversvømmelser, men satser mer på hjelpetiltak enn på forebygging i kampen mot katastrofer. De svarer på hendelser som kunne vært unngått med nøye planlegging, sier Chironga.

Tar litt selvkritikk

Zimbabwes forsvarsminister Oppah Muchinguri-Kashiri har innrømmet at landet var dårlig forberedt.

– Vi klarte ikke forutsi skadeomfanget. Vi hørte at det ville bli flom, men vi gjorde ingenting for å hjelpe oss selv. Jeg tror vi har nå lært og at vi neste gang vil beskytte menneskene og oppfordre folk til å raskt forflytte seg, sier han.

– Myndighetene og hjelpeorganisasjoner hadde ikke lite tid til å sende ut varslinger og utforme planer i det syklonen nærmet seg. Men Mosambiks regjering har gjennom årene tatt steg for å fremme katastrofeberedskapen og gjøre oss mer motstandsdyktig for å takle klimaet, sier Ana Comoana, talspersonen for regjeringen i Mosambik.

Myndighetene i Malawi sier at de hadde ikke nok ressurser til å evakuere mennesker til tryggere steder.

– Vi gjorde vårt beste til å varsle om syklonen som nærmet seg og be folk komme seg unna lavlandet, sier talspersonen Nicholas Dausi, som også er landets Informasjonsminister.

Frykter kolera

Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter nå et hopp i tallet på kolera-smittede, spesielt i Mosambik.

– Vi kan ikke la disse menneskene gå gjennom en ny katastrofe med et alvorlig sykdomsutbrudd. Vi må gi dem tilgang til viktige helsetjenester. De har lidd nok, sier representant for Verdens helseorganisasjon (WHO) Djamila Cabral i Mosambik, ifølge NTB.

Hun forklarer at mennesker i områdene som er rammet av syklonen, bor i leire under fryktelige forhold, og at rundt 55 helsesentre og sykehus i landet har fått betydelige skader i syklonen.

Ifølge WHO skal 900.000 koleravaksiner leveres til Mosambik denne uka. Røde Kors jobber med å bygge et feltsykehus i landets nest største by Beira, og med å få et provisorisk sanitæranlegg opp å stå.

Denne saken ble først publisert på Bistandsaktuelt.no.