Århundrets diamantkupp ble stanset av et salamismørbrød
Illustrasjonsfoto viser «The Lesotho Promise», verdsatt til 9,8 millioner euro. Diamanten ble kjøpt av South African Diamond Corporation. Les mer Lukk
«Ocean’s eleven», «Heat», «The Italian job», «Inside man» – filmindustrien har hatt et langvarig kjærlighetsforhold til bankran og tyverier. Vi liker å heie på ranerne, i det de på kløktig eller spektakulært vis får med seg penger og verdisaker, og kjører inn i solnedgangen. Heldigvis er historiene bak de kjente actionfilmene ofte fiksjon.
Noen kupp fra den virkelige verden er likevel så spektakulære at de fint kunne vært i en actionfilm.
Et av disse er Antwerpen-kuppet fra 2003.
Kuppet av diamanthvelvet ble omtalt som århundrets kupp, og tyvene kom seg unna med diamanter og verdisaker for opptil 400 millioner dollar.
Les også:Pastor fant en av verdens største diamanter
Torinoskolen
Antwerpen i Belgia blir sett på som verdens hovedstad for diamanthandel, med en årlig gjennomstrømning av diamanter til en verdi av over 16 milliarder dollar. Antwerpen Diamond Center er en av hovedaktørene i byens diamanthandel, og senteret ble også målet til Leonardo Notarbartolo og tyveribanden kalt «Torinoskolen».
Lignende diamanter som de som ble stjålet i 2003. Les mer Lukk
– Notarbartolo har vært en tyv hele sitt voksne liv, sier sier Scott Selby til ABC Nyheter.
Selby er forfatteren av «Flawless», boken som skildrer århundrets største diamantkupp.
Ifølge legendene om den italienske mestertyven startet han karrieren allerede som 6-åring, da han stjal penger fra melkemannen, skriver Wired. Etter dette så han på tyveri som et kall, og prosjektene eskalerte i dristighet.
Notarbartolo hadde en egen fascinasjon for diamanter, som han både stjal og solgte videre i Italia, hvor han vokste opp. Han ble kjent som en ringleder, og hyrte inn venner med spesielle egenskaper for hvert kupp. Blant gjengen var det eksperter på alarmer, kodeknekking, låsesmeder – og de som kunne klatre opp utsiden av bygninger skriver Wired. Tyveribanden fikk klengenavnet «Torinoskolen», og bestod av voksne menn som ellers hadde normale jobber, ifølge ABC News.
– Han startet smått, men jobbet seg oppover mot Antwerpen-kuppet. Han eide flere bedrifter og forretninger, som en «lovlig» front for den kriminelle aktiviteten. Dette ga ham godt innsyn i diamantbransjen, forklarer Selby.
Les også:Kjempediamant funnet i Lesotho
«Inside man»
Tre år før det berømte kuppet hadde Notarbartolo leid en leilighet og et kontor i Antwerpens diamantdistrikt. Her poserte han som diamanthandler og solgte diamanter han selv hadde stjålet i Italia – men planene var større enn som så. Som diamanthandler fikk han tilgang til de kuppsikre diamanthvelvene i kjelleren til Antwerpen Diamond Center, hvor han kunne studere hvelvenes sikkerhetstiltak og låsesystem. Han hadde også mulighet til å studere vaktenes rutiner, og på et tidspunkt hadde han installert miniatyrkameraer inne i hvelvene, ifølge Wired.
Hvordan kuppet egentlig foregikk er fremdeles et mysterium for politiet, da Notarbartolo aldri erkjente forbrytelsene. Ved hjelp av etterforskning og bevis på åstedet har de allikevel rekonstruert et plausibelt hendelsesforløp. Italieneren fortalte også sin egen historie fra hendelsene i et intervju med Wired i 2009, hvor han hevder han ble hyret inn av en diamanthandler som begikk forsikringssvindel.
Diamanttyven valgte å gjennomføre operasjonen på natten, i en helg hvor det foregikk en industrisponset tenniskamp, og mange fra Antwerpens diamantdistrikt var bortreist, beskrev BBC.
I intervjuet med Wired forklarer Notarbartolo at han hadde tatt med seg fire medsammensvorne for anledningen, med kallenavnene «Speedy», «Monsteret», «Geniet», og «Kongen av nøkler».
– Planleggingen av kuppet var i seg selv et mesterverk, og de kom seg gjennom nøye konstruerte sikkerhetstiltak. Det var den kombinerte ekspertisen de satt med som gjorde at de var i stand til å gjennomføre det – samt at de hadde drevet nøye planlegging av hvert enkelt steg av operasjonen i mange år, sier Selby.
Ugjennomtrengelige sikkerhetstiltak
Kuppmakerne måtte først bryte seg inn i diamantsenteret uten å utløse noen alarmer. En varmesøkende sensor på en balkong ble forbigått ved å holde oppe et skjold av plastikk som reflekterte varme, skriver Wired. Vel inne i bygget måtte banden komme seg ned til kjelleren, hvor den egentlige utfordringen lå. Hvelvet, og inngangen til hvelvet, hadde ti sikkerhetstiltak som man mente var ugjennomtrengelige.
Døren var låst med en kodekombinasjon og en unik nøkkel som var «nært umulig å kopiere», fortalte Notarbartolo i intervjuet med Wired. Italienerens skjulte overvåkningskameraer hadde vist både kodekombinasjonen, samt stedet der de antok at nøkkelen var gjemt.
Videoen viste nemlig at vaktene alltid gikk innom et eget rom før hvelvet ble låst opp, og banden hadde et håp om at de skulle finne nøkkelen akkurat her – og det gjorde de. Notarbartolo hadde selv sett på dette som et stort sikkerhetshull fra diamantsenteret.
Døren hadde også en seismisk sensor, et låst gitter, en magnetisk sensor og et utvendig sikkerhetskamera. På magisk vis klarte den ressurssterke tyverigjengen å komme seg forbi alle disse.
– Tyvene klarte å se svakheter i systemet, på en måte ingen andre hadde klart, forklarer Selby.
Vel inne i hvelvet måtte de hamle opp med en lyssensor, internt sikkerhetskamera, en varme- og bevegelsessensor, samt nummerskiven for å desarmere sensorene – før de kunne gå løs på oppbevaringsboksene med diamanter.
Sensorene hadde Notarbartolo uskadeliggjort på forhånd, da han på lovlig vis hadde besøkt hvelvet på dagtid. Overvåkningskameraene viste i ettertid at han dratt opp en hårspray fra lommen, og raskt sprayet et lag over sensoren med en innøvd, sirkulær bevegelse, skriver Wired.
Da klokken var 05:30 på morgenen, hadde tyvene åpnet 109 bankbokser som til sammen inneholdt gull, kontanter og diamanter til en verdi av 400 millioner dollar.
Saken fortsetter under bildet
Leonardo Notarbartolo studerte sikkerhetssystemene til Antwerpen World Diamond Center nøye før han begikk ranet. Les mer Lukk
Deretter brukte de over én time på å laste alle bagene ut av bygget og inn i fluktbilen som stod og ventet.
Notarbartolo og de fire andre hadde begått århundrets kupp – helt uoppdaget.
Det var under flukten tilbake til Italia at en av tyvene, «Speedy», ble nervøs og endte opp med å sette politiets søkelys på den italienske mestertyven.
Skjebnesvangert søppel
Notarbartolo og Speedy kjørte i samme bil, og planen var å kvitte seg med en søppelpose med bevismaterialer. De stoppet i et skogholt for å brenne søppelet, men Leonardos nervøse venn hadde fått panikk og begynte å strø posens innhold rundt i området. Notarbartolo tenkte at ingen kom til å finne gjenstandene så langt ute i ødemarken, og bestemte seg for å kjøre avgårde, forklarte han i intervjuet.
Grunneieren av skogholtet hadde imidlertid blitt oppmerksom på aktiviteten, og ringte politiet for å melde ifra om inntrengerne. Under samtalen hadde han blant annet nevnt noen konvolutter påskrevet med «Antwerpen Diamond Center».
På dette tidspunktet hadde kuppet blitt oppdaget, og politiet tok henvendelsen på alvor.
På stedet fant politiet flere gjenstander som skulle være skjebnesvangre for mestertyvene – blant annet en kvittering på overvåkningskameraer, registrert på Leonardo Notarbartolo. De fant også det berømte, halvspiste salamismørbrødet. Salamien ble testet for DNA, som matchet med den kjente diamanttyven.
Notarbartolo ble pågrepet da han var tilbake i Antwerpen for å vise ansikt på diamantsenteret - han tenkte nemlig det ble mer mistenksomt hvis en diamanthandler hadde blitt borte etter kuppet. Deretter ble tre andre i banden identifisert og arrestert. Disse het Fernando Finotto, Elio D’onorio og Pietro Tavano. Den siste ble aldri tatt, men politiet fant DNA fra en femte kuppmaker på åstedet, skriver Wired - dette antas å være «Kongen av nøkler». Notarbartolo ble etterhvert dømt til 10 års fengsel for kuppet, og de tre medsammensvorne fikk 5 år hver.
– Det kan godt hende de hadde kommet unna med det, hvis det ikke var for den uheldige søppelhendelsen. Det er mulig at politiet ville mistenkt ham, men uten bevisene hadde det vært vanskelig å knytte ham til den faktiske hendelsen, sier Selby.
Mestertyv eller rundlurt?
I intervjuet med Wired hevdet som sagt Notarbartolo at han ble hyret inn av en annen diamanthandler som skulle begå forsikringssvindel. I det samme intervjuet hevdet han også at kuppmakerne kun fikk med seg verdier for 20 millioner dollar – og at mange av bankboksene hadde blitt tømt for innhold før de begikk kuppet.
Notarbartolo har nå sluppet ut av fengsel og unngår medias søkelys så godt han kan. Utbyttet fra kuppet har det derimot ikke vært noe tegn til. Mange tror allikevel at rikdommen lå og ventet på mestertyven, et eller annet sted i de italienske alpene.
– Andelen til Notarbartolo var nok trygg mens han var i fengsel. Utsalgsverdien til alt de fikk med seg ble anslått til rundt 400 millioner dollar, men de fikk nok kun tilbake mellom 10 og 20 prosent av dette, da tyvegodset måtte ha blitt solgt kraftig rabattert. Mens han var i fengsel brukte han rundt 3000 euro per måned på telefonsamtaler – så han hadde penger, forteller forfatteren.