USA øker presset mot Maduro
Opposisjonsleder Guaidó, som leder nasjonalforsamlingen og har utropt seg selv til interimspresident, sier han tar kontroll over Venezuelas midler i utlandet. Målet er å hindre at «usbekeren» Nicolás Maduro, Venezuelas omstridte president, kan «stjele venezuelanernes penger».
Den selverklærte lederen har også bedt Storbritannia kutte Maduros tilgang til venezuelanske gullreserver som oppbevares der.
Guaidó kunngjorde mandag også at nasjonalforsamlingen vil utpeke et nytt styre for det statlige oljeselskapet PDVSA og datterselskapet Citgo.
Sanksjoner
Samtidig innfører USA sanksjoner mot PDVSA. Finansminister Steven Mnuchin sier sanksjonene hindrer president Maduro i å lede flere ressurser bort fra det kriserammede landet før kontrollen er overført til en midlertidig regjering eller en ny, demokratisk valgt regjering.
ISA vil fryse venezuelanske midler for så mye som 7 milliarder dollar, og sanksjonene vil ifølge den republikanske senatoren Marco Rubio tre i kraft umiddelbart. Han sier imidlertid at USA-baserte Citgo kan fortsette driften, så lenge inntektene settes inn på sperret konto i USA.
Hard kritikk mot Maduro
Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sier sanksjonene vil sikre at Maduro ikke lenger kan «plyndre ressursene til det venezuelanske folk». Men USA og Bolton nøyer seg ikke med å bruke økonomiske virkemidler. Sikkerhetsrådgiveren oppfordrer Venezuelas væpnede styrker til å bidra til å overføre makten fra president Maduro til opposisjonsleder Guaidó.
– Vi ber om at det venezuelanske militæret og sikkerhetsstyrker godkjenner den fredelige, demokratiske og konstitusjonelle overføringen av makt, sa Bolton til reportere i Det hvite hus. På spørsmål om president Trump vil vurdere militær intervensjon i Venezuela svarer Bolton at presidenten har gjort det klart at «alle muligheter er oppe til vurdering».
På Boltons notatblokk kunne man sågar lese «5.000 soldater til Colombia», men Det hvite hus ønsker ikke å gå nærmere inn på hva som skal legges i frasen.
Nedskriver valuta
Parallelt med det økte presset utenfra, har Venezuela besluttet å skrive ned landets valuta med nesten 35 prosent til omtrent samme nivå som vekslingskursen mot dollar på det svarte markedet. Den offisielle kursen er nå 3.200 bolivar mot 1 dollar.
Streng valutakontroll har ført til at mange har skaffet seg dollar på svartebørsen til opp mot 30 ganger den offisielle kursen.
Venezuela er rammet av hyperinflasjon og opplevde i fjor en inflasjon på over 1,3 millioner prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet IMF.
Den politiske og økonomiske krisen i landet har ført til stor fattigdom, masseflukt og mangel på mat og medisiner.
Ber om nyvalg
USA anerkjente Guaidós presidentskap kun timer etter kunngjøringen forrige uke. Senere har en rekke andre land sagt at de vil anerkjenne Guaidó om ikke Maduro utlyser nyvalg i løpet av uken, deriblant Canada, Australia, Spania, Storbritannia og Frankrike.
EU har til nå vært tilbakeholdne, og sier at de vil «gå til nødvendige skritt» i de kommende dagene, inkludert hvordan de skal ta stilling til anerkjennelsen av landets «ledelse».
Russland, Kina, Tyrkia og regionale allierte som Cuba, Bolivia og Mexico støtter Maduro.
Norge vil hjelpe
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har sagt at Norge er innstilt på å bidra til en politisk løsning dersom partene ønsker det.
– Det er mitt håp at det skal være mulig for partene å finne en politisk løsning som inkluderer utlysning av nye valg og at man unngår en eskalering av konflikten, sa utenriksministeren i en epost til NTB i helgen.
Møte i Canada
Mandag ble det klart at Canada vil være vertskap for et krisemøte med den såkalte Lima-gruppen om Venezuela. Gruppen vil på møtet «diskutere stegene de kan ta for å støtte Juan Guaidó og det venezuelanske folk», sier Canadas utenriksminister Chrystia Freeland.
Gruppen består av 13 søramerikanske land og Canada, og brorparten av medlemslandene har oppfordret Maduro til å tre av.