Raseri mot korrupsjon og narkokrig styrker jokeren Obrador

Valget i Mexico 1. juli kan rokke ved det bestående.

Den brutale narkokrigen har rast siden 2006, og kaster lange skygger over valgkampen. 132 politikere er drept siden september, og over 13.000 meksikanere har blitt drept siden januar.

Med fokus på de fattiges kår og kampen mot korrupsjon ligger den nasjonalistiske populisten Andrés Manuel López Obrador an til brakvalg.

«Mexicos svar på Donald Trump», skriver det sosialliberale britiske magasinet Economist om storfavoritten.

Raseriet mot korrupsjonsskandalene i den sittende regjeringen har fått mange til å stille seg bak det radikale alternativet; Obrador og hans koalisjon «Juntos haremos historia» («Sammen skal vi skape historie»).

Søndag velges både ny president for de neste seks årene, 128 representanter i Senatet for seks år og 500 medlemmer av Representantenes hus, som velges for tre år.

Det venstreorienterte amerikanske magasinet Jacobin oppsummerer situasjonen i forkant av valget:

• Den økonomiske veksten under sittende president Enrique Peña Nieto har vært svak, og i underkant av halve befolkningen lever fremdeles i fattigdom.
  
• Omkring 200.000 har mistet livet i den brutale krigen som har rast mellom hæren og narkoligaene i 11 år. Myndighetene har hittil ikke klart å bringe den organiserte kriminaliteten under kontroll, og hindre mafiaens korrumpering av lokale myndigheter og politi.
  
• Korrupsjonsskandaler har hjemsøkt regjeringspartiet PRI.
• Frihandelsreformer, som delprivatisering av det statlige oljeselskapet, har gitt svake resultater.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Upopulær president

Den sittende presidenten, Enrique Peña Nieto, er landets minst populære på flere tiår. Han representerer partiet PRI (Det institusjonelle revolusjonære partiet), som i sin nåværende form regnes som sentrum-høyre-orientert. Partiet har vært rammet av flerfoldige korrupsjonsskandaler siden han kom til makten. I 2014 avslørte en journalist at huset til presidentens kone, verdt 57 millioner kroner, tidligere tilhørte en forretningsmann som hadde fått en rekke kontrakter under Nietos regjeringstid.

Siden Nieto kom til makten i 2012 har Mexico deiset ned 30. plasser på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, og ligger nå side om side med Russland på en lite misunnelsesverdig 135. plass. (Norge ligger til sammenligning på delt tredjeplass med Finland og Sveits).

PRIs tradisjonelle rivaler i det konservative PAN har også vært rammet av en rekke korrupsjonskandaler, noe som har beredt grunnen for Obradors populist-koalisjon.

Obrador ligger 25 prosentpoeng foran nærmeste utfordrer, nyliberalisten Ricardo Anaya (39) fra det konservative partiet Pan på meningsmålinger en uke før valget. Regjeringspartiets kandidat, José Antonio Meade, er en forholdsvis grå byråkrat som kommer subbende på tredjeplass i målingene (Meksikanske presidenter kan kun sitte i én seksårs-periode).

Det er også en viss sannsynlighet for at koalisjonen som støtter Obradors kandidatur vil få kontroll med nasjonalforsamlingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dreper politikere

Tidlig denne uken var det likevel fortsatt 20 prosent av velgerne som oppga at de i ikke hadde bestemt seg, og sikkerhetssituasjonen vil bli tungen på vektskålen for mange.

Krigen mot narkobandene later fortsatt til å være nærmest ute av kontroll. Mai i år ble den dødeligste måneden siden regjeringen begynte å føre drapsstatistikk for 20 år siden. Ifølge den nasjonale oversikten ble 2890 mennesker drept på en måned, altså fire drap i timen.

Politikere og aktivister i Mexico risikerer livet selv midt på lyse dagen. Fredag 8. juni tok kongresskandidaten Fernando Puron (PRI) en «selfie» sammen med en tilhenger, da en væpnet mann skjøt ham i hodet bakfra.
Ifølge en gjennomgang fra risiko-analysebyrået Etellekt har 132 politikere blitt drept i Mexico de siste ni månedene. Byrået nevner til sammen 543 «hendelser» der politikere ble rammet, inkludert kidnappinger og utpressingsforsøk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Les også:«Verdens mektigste narkobaron».

– Gammeldags nasjonalisme

Obrador har gått inn for en amnesti-politikk for å løse den fastlåste krigen, mens motkandidaten Anaya går til valg på en videreføring av den «militære løsningen» mot kartellene, som hittil ikke har løst stort.

Obrador har vært presidentkandidat i to tidligere valg, og har ry som en korrupsjonsfri leder mange meksikanere vet å verdsette. Han har lovet en «radikal revolusjon».

Skeptikerne maner frem spøkelset av den katastrofale økonomiske situasjonen i Mexico på 1970-tallet, da populistiske presidenter lånte, brukte og stjal milliarder, og styrtet landet ut i dyp gjeld. De argeste kritikerne på hjemmebane sammenligner ham med Hugo Chavéz, hvis «bolivarianske sosialisme» kjørte Venezuelas økonomi i grøfta. Les også: – Folk graver i søpla etter mat

– Han tror på gammeldags nasjonalisme, gammeldags statsmakt, gammeldags proteksjonisme og gammeldagse subsidier over hele linja, sier en av motkandidaten Anayas rådgivere, tidligere utenriksminister Jorge Castañeda, til The Guardian.

I 2014 grunnla Obrador det venstreorienterte partiet Morena, «Den nasjonale fornyelsesbevegelsen».Akronymet viser til Mexicos skytshelgen La Virgen Morena de Guadalupe. Det brukes også som begrep for å beskrive meksikanere med mørkere hud, som ofte bor i det fattige sør.

Teknokratisk orienterte byråkrater i Mexico har lykkes i å sikre en moderat men stabil økonomisk vekst siden 90-tallet, blant annet med medlemskapet i frihandelsavtalen Nafta, med USA og Canada. Men ulikheten blant meksikanerne er fortsatt enorm. 44 prosent lever i fattigdom, ifølge myndighetenes egne anslag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tok til gatene for Obrador

I 2006 var Obrador bare et prosentpoeng unna valgseier, i et valg preget av uregelmessigheter. Han erklærte selv seier, krevde omtelling av stemmene, og tilhengerne hans okkuperte hovedgaten i Mexico By i månedsvis Likevel mener mange han har «modnet» som politiker siden den gang, og at han demonstrerte pragmatiske anlegg allerede som ordfører i hovedstaden fra 2000-2005.

Obrador har forsøkt å berolige velgerne ved å nominere en høyt utdannet gruppe eksperter til sin eventuelle regjering, og har lovet næringslivet at det ikke vil bli ekspropriering eller nasjonalisering av bedrifter om han kommer til makten. Han har også lovet å føre et ansvarlig budsjett, ikke heve skattene og respektere sentralbankens uavhengighet, skriver Economist, men magasinet kritiserer likevel Obradors politikk som «grovt forenklet»: «Han later til å ha begrenset forståelse av hvordan en moderne økonomi, eller demokratiet, fungerer.»

Populismen og opprøret mot etablerte institusjoner og politikk, får magasinet til å sammenligne situasjonen i Mexico med det Vesten har sett med Trump i USA, Brexit i Storbritannia, og Italias nye populist-regjering.

Les også:– Slutten på 70 år med USA ved roret

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grunnfjell i sør

Obrador later likevel til å ha fått et mindre anstrengt forhold til frihandelsavtalen Nafta, og truer ikke lenger med å reversere landets energireform. Han har også gått inn for en samarbeidslinje med USA, i motsetning til en del andre populistiske ledere i Latin-Amerika, som ofte retter skyts mot den store naboen i nord.

Om han kommer til makten etter søndagens valg blir Obrador den første presidenten født sør for Mexico by på et halvt århundre. Han har lovet storstilte prosjekt for å bygge ut infrastrukturen i sør, med asfaltering i delstaten Oaxaca og nye jernbaneforbindelser i Chiapas. Dette skal finansieres med lån fra Kina. Les også: «Silkeveien»: Kinas karavane til stormakt

Det har aldri vært vanskelig for Obrador å sikre stemmer i sør. Den store forskjellen ved dette valget er at også velgere i det mer velstående nord later til å ha fått mer sans for hans radikale alternativ.

– Vi vet at Obrador ikke kommer til å redde verden, sier Rosa María Romero Centeno (59), en pensjonert barnehagelærer i industribyen Aguacalientes, til New York Times.

– Vi ønsker simpelthen å lære de andre partiene en lekse.

Øvrige kilder: NTB, Economist Intelligence Unit, CNN, CNBC.